Permisjonens første dag.

februar 23, 2011 in Graviditet

I dag starter permisjonen min, noe som virkelig er rart å tenke på! Babyen kommer snart til å melde sin ankomst, og da blir jeg plutselig mamma. Og ikke bare det, men da skal jeg være mamma resten av livet. Av og til er det slike småting som får meg til å forstå hvor nært fødselen vi faktisk er, at jeg kommer til å ha noe med dette lille mennesket å gjøre resten av livet, at Stian alltid vil være en del av livet mitt, og at jeg faktisk begynner å bli voksen (selv om det ikke alltid føles sånn). Om noen hadde fortalt meg for bare et år siden hvordan livet mitt skulle vært i dag hadde jeg nok ikke trodd på det. For all del, jeg tror ikke jeg kunne hatt det bedre enn jeg har det akkurat nå, og jeg håper det er slik det kommer til å være resten av livet, men jeg hadde aldri sett for meg dette for et år siden.

Som sagt så er dette den første dagen av permisjonen min, men jeg merker egentlig ikke stor forskjell på i dag og i går ettersom jeg har vært hjemmeværende så godt som hele dette året. Bekkenet mitt tar snart livet av meg, føttene mine føles som ballonger, ryggen min verker, magen er nummen, og jeg synes det er på tide at babyen kommer ut og at det går over. Mange sier at de savner å være gravid når babyen har blitt noen måneder, men jeg klarer ikke å forstå det. Det kan selvfølgelig også være koselig, men nå er det såpass tungt at det negative tar liksom mer og mer over for det positive.

Jeg mener for all del ikke å skremme noen fra å bli gravide med dette innlegget, men det å være gravid er ikke bare en dans på roser. Jeg har alltid tenkt at alle gravide ser så lykkelige, glade og «strålende» ut. Og det synes jeg forsåvidt fortsatt, når det er snakk om alle andre. Men nå har jeg innsett hvor tungt og slitsomt det faktisk også kan være. Jeg skal slutte å syte å heller gå å lage fruktsalat mens jeg venter på at Stian skal komme hjem fra møte. Ha en fin kveld!