«Hvor er baby’n?»

mars 14, 2011 in Graviditet

Nå begynner jeg virkelig å bli lei av å vente! Jeg har jo egentlig vært det i 6 – 7 måneder, men nå føler jeg at jeg på en måte har lov til å være det. Og ja, jeg vet at mange går over termin og at jeg bare må forvente det, men det betyr ikke at jeg vil. Jeg vil at hun skal være her nå, eller helst for noen uker siden. I dag er jeg 40 uker på vei, så det er jo riktig nok bare to dager igjen til termin, og hun kommer jo til å være her iløpet av de neste to ukene. Men det er jo på en måte terminen man går å venter på, og da lager man seg jo en forventning om at babyen skal bli født på den dagen, eller før, man forbereder seg liksom ikke på at man kan gå to uker over.

Den siste tiden har alle begynnt å si «oi, da kan det jo skje når som helst da!» når jeg forteller de hvor langt jeg er på vei. En annen kommentar jeg får flere ganger daglig er: «har du kjent at det kan være noe på gang da?» Og jeg skjønner det jo, jeg hadde jo sikkert også lurt på det samme, men når man får høre daglig, av folk som har født opptil flere ganger selv, at fødselen er rett rundt hjørnet eller at man kanskje burde ha kjent noe til at fødselen er rundt hjørnet så er det klart at man blir ikke mindre utålmodig. For all del, jeg mener ikke at jeg har noe imot at folk sier slike ting, men det tenner et håp i meg, og tanken på at jeg kanskje våkner av at fødselen er i gang surrer jo rundt i hodet mitt hver kveld når jeg legger meg. Det er vel da også ganske logisk at slike kommentarer «mater» denne tanken. Hadde jeg fått det til så skulle jeg slutta å tenke på det hele tiden, og heller bare tatt det som det kommer. Jeg har jo ikke noe annet valg enn å ta det som det kommer, men jeg tenker masse på at fødselen plutselig kan starte, og jeg bli nesten sliten av å tenke på det hele tiden. Rett og slett fordi jeg blir sittende å kjenne etter om kynnerne er annerledes enn tidligere i håp om at det kan være starten på riene osv, og det er faktisk slitsomt i lengden.