Ane – 2 måneder.

mai 21, 2011 in 0-6 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 4940 gram
Lengde: 61 cm

Tiden flyr – og Ane holder på å bli stor jente! Jeg hadde planer om å skrive en liten oppdatering for hver måned, men vips så hadde jeg hoppa over den første. Jeg har også fått spørsmål om jeg kan legge ut fødselshistorien, og den kommer den også – lovlig seint, men bedre enn ingenting.

Uansett, nå har Ane fylt to måneder. Hun har vokst masse, og gått fra å være en bitteliten baby til å bli et lite menneske med klare tanker om hva hun vil. Hun har alltid vært ganske sterk, men nå overgår hun seg selv! Denne jenta er nemlig ikke så stor fan av å ligge i ro, hun er faktisk ikke fan av å ligge i det hele tatt. Aller helst skal hun stå, og hun står faktisk selv, om vi bare holder henne i balanse. Om hun er i godt humør, og har energi til overs så hopper hun gjerne også!

Hun «roterer» når hun ligger, når vi skal stå opp er det rett som det er at hun ligger på tvers i senga. Og hun har allerede snudd seg fra magen til ryggen to ganger – absolutt ikke bevisst, ettersom hun blir veldig redd når det skjer, men hun velter seg altså over på ryggen.

Hun smiler mye, og er blid som ei sol når vi kommer for å ta henne opp når hun har sovet. Hun har også sånn smått begynt å le, men jeg har ikke hørt noe skikkelig latter ennå. Bablingen har latt vente litt på seg, men nå har hun begynt å «prate» ganske mye til tider. Hun har iallefall mye å fortelle til isbjørnen og løva som henger i babygymmen. Og en del å fortelle meg og Stian, men ikke fullt så mye til de hun ikke kjenner så godt. Hun følger godt med på alt som skjer rundt henne, og er veldig våken og opplagt på dagtid.

På kvelden har hun de siste dagene vært ganske sutrete, men vi satser på at det går seg til. Hun sliter litt med å klare å falle til ro, og blir derfor veldig overtrøtt, ubesluttsom og lei seg – til tider kan hun være helt utrøsteli. To slurker med mat, og hun gråter, halvveis inn i drømmeland, og hun gråter, ny bleie, og hun gråter, vi går litt med henne, og etter en runde rundt på stua så gråter hun igjen, vi setter på musikk, og hun gråter, vi gir henne smokken, og hun gråter – ja, dere skjønner tegninga.. Jeg får helt vondt av henne når hun er sånn, men hun er jo stortsett godt fornøyd så jeg bekymrer meg egentlig veldig lite over det, selv om det er slitsomt når det står på. Når hun endelig sovner (noe som stortsett er mellom 21.00 og 23.30) så sover hun hele natta, vi står stortsett opp mellom 08.00 og 09.30. Hun er egentlig en drømme-baby med andre ord!