En herlig sommerdag!

juni 19, 2011 in Hverdagen

Denne dagen har virkelig vært helt fantastisk! Egentlig hadde jeg planer om å rydde og ordne skikkelig på scrapperommet, men når jeg så været og gradestokken så ble det fort utsatt. Vi bestemte oss for å gå oss en tur, så vi pakka med oss litt drikke og lunsj før vi satte oss i bilen med Margrethes Minde som turmål.

Når vi kom til parkeringsplassen der løypa starter var det masse biler, og en del barn med startnummer på brystet. Det var nemlig et løp på gang, for både små og store. Noen kjente og noen ukjente, men det var veldig hyggelig! Baileyz var veldig ivrig, og noe av det første hun gjorde var å skremme vettet av seg selv når hun hoppa uti ei grøft med vann. Hun hadd nok planer om å vasse, men lite visste hun om at det hun hadde rota seg uti var et gjørmehull, så hun sakk rett gjennom og jeg måtte dra skikkelig i båndet hennes for at hun skulle komme seg opp. Gjett om hun så ut! Gjørme opp til buken, halve hunden var plutselig svart! Herlig..

På slutten av løypa gikk vi sammen med ei lita jente og besteforeldrene hennes. Hun hadde mistet litt motet, men ble veldig ivrig når hun fikk se at vi hadde med oss hund, så hun skulle henge på oss. Da var det selvfølgelig ekstra stas når hun fikk holde båndet til Baileyz, og plutselig var det to jenter til der, som også skulle holde henne. På tur tilbake gikk vi også den siste biten sammen med disse jentene (og besteforeldrene deres), og de ville selvfølgelig holde båndet hennes da også. Baileyz hang på de så godt hun kunne, og de ventet pent på henne om hun ville lukte på noe. De var veldig søte der de nærmest sloss om hvem som skulle gå med henne. Og Baileyz som elsker barn var jo selvfølgelig i drømmeland hele turen!

Når vi var ved hytta spiste vi lunsj og nøyt det fine været. Ane er ikke så veldig glad i å ligge i vogna når den står i ro og det skjer noe rundt den, så hun fikk komme opp å sjarmere de andre som var der. Det var også en baby til som var ute på tur, han var 6 uker. Nå skjønner jeg hvorfor folk sa «åhh, hærremin, så lita..» når de så Ane når hun var nyfødt. Ane var jo på størrelse med en bulldoser i forhold, jeg klarer ikke å huske at hun var så lita uansett hvor mye jeg prøver. Og det er tross alt ikke så lenge siden!

Etter vi hadde gått tur dro vi på besøk til søstra til Stian, og der ble det servert grillmat – kan det bli bedre? Jeg er en enormt stor fan av slike dager iallefall!