Barselstreff.

august 26, 2011 in 0-6 mnd

I dag har vi vært på vårt andre barselstreff på helsestasjonen, sist sov Ane seg gjennom hele, men i dag var hun skikkelig sprek! Hun har utforsker for tiden stemmen sin, og skremte vettet av en av de andre barna. Men de ble venner etterhvert, og andre babyer var virkelig spennende, også hadde de med seg så fine leker!

Ane brilijerte med sin styrke, og viste villig hvordan ting gjøres etterhvert som fysioterapauten fortalte. Ganske komisk, for hver ting hun sa så gjorde Ane det! Hun prøvde til og med å krype! Uten å lykkes noe særlig, men man må jo øve for å lære det.

Men nå er hun klar for kveldskos, kveldsmat og senga. Vi holder for tiden på å flytte så jeg må bare beklage lite blogging, men det er mye å gjøre her i tillegg til at Ane krever sitt. Satser på å komme sterkere tilbake når vi har kommet oss inn i nyhuset!

Dåpsbordet.

august 24, 2011 in Dåp, Kreativitet

Det blir mange dåpsinnlegg her, men dette (tror jeg) er det siste. Her ser dere iallefall bordet. Det var veldig enkelt (om det kan kalles det når man har brukt to uker på å lage bordkort?), med hvit duk, enkle syrinlilla roser, speilflis med dekorerte kubbelys, lilla telys, hvite tøyservietter og bordkortene. Jeg hadde egentlig tenkt at vi skulle ha en en lilla løper midt på bordet, men vi var ganske mange så det hadde blitt vanvittig dyrt, da fant jeg ut at det ikke var så viktig! Jeg angret likevell når jeg fikk se bordet, men det var liksom ikke så mye å gjøre med det på en søndagsmorgen klokken ni.

Men vi skal over til spørsmålene jeg har fått når det er snakk om pynten:

«Hvordan har du laget kubbelysene?» 

Dette har jeg gjort veldig enkelt. Jeg har kjøpt hvite helt enkle kubbelys på ikea, tre store og tre små.

Vi begynner med de store, ettersom det er de jeg har gjort mest med. De har tre forskjellige bilder på seg, et med Ane, et med Stian og Ane, og et med meg og Ane. Mest fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for kun ett! Alle tre har også tekst som inneholdet navnet hennes, fødselsdatoen, vekt og lengde ved fødsel. Dette har jeg satt sammen i InDesign, og printet det ut. Så har jeg klipt det til, og smeltet det inn i lyset ved hjelp av bakepapir og en varmepistol. Mer om det kan du lese her. Så har jeg tatt et bånd rundt som er festet med en båndspenne, festet noen halvperler, en blomst og en knappenål med perlehode. Halvperlene og blomsten er festet med gluedots.

De små lysene har kun tekst, der står det: «Dåpsbarnet Ane – 21.08.11″ og den er også smeltet inn i lyset. Jeg har pyntet det med et bånd som jeg la som en sløyfe, og festet med en knappenål med perlehode som det henger et hjerte i.

Her ser dere resultatene.

«Hvordan har du laget bordkort-skoene?» 

Jeg kom over en side med mal og beskrivelse til både jentesko og guttesko, kjøpte 180 grams papir, og kasta meg over oppgaven – som var veldig tidkrevende! Jeg skreiv ut en mal av hver, forandret den utifra tipsene nederst på siden, og tegna opp så mange maler som jeg skulle ha.

Om det er interesse for det så kan jeg tegne opp malene mine og scanne de inn så jeg kan dele dem med dere?

Siden med «oppskriften» finner du her.

Og her er skoene – jeg lagde guttesko til guttene og jentesko til jentene, rett og slett for å få litt variasjon når jeg skulle lage dem!

«Hvordan brettet du serviettene?»

Vel, for å være ærlig så vet jeg ikke. Jeg prøvde å brette etter denne videoen, men vi brukte tøyservietter og de er ikke akkurat kvadratiske (de krymper og blir skeive i vask), så resultatet ble overhodet ikke bra. Så dette ble Stian sin oppgave, jeg har prøvd å spørre han hvordan han gjort det, og om han vet hvor «oppskriften» ligger, men han husker ikke. Han mener han googla «brette tøyservietter», men jeg finner de ikke.

Bilderas: Dåpsdagen.

august 22, 2011 in Dåp, Foto

Ved døpefonten.

Dagens midtpunkt og mamma’n.

Dåpsbarnet, foreldre og (tre av fire) faddere.

Ane og tante Karina.

Vår lille familie.

Ane sammen med to av fadderne sine – tante Jannicke & pappas kompis, Robert.

Ane & tante Jannicke leker seg under fotoshoot’n. Gøy!

Flotte tante Jannicke og lille Ane.

«Kult, Robert, du har skjegg! Det tror jeg ikke jeg har tatt på før…»

Tre generasjoner: Ane, mamma, mormor og bestefar.

4 generasjoner: Ane, mamma, bestefar & oldefar.

Ane og en stolt mormor.

Anes søskenbarn, Live, ville også ha litt mormor-kos.

Ane, pappa, tante Line, tante Vibeke, bestefar og bestemor.

4 generasjoner: Ane, pappa, bestemor, bestefar og to flotte oldemødre.

Det var ikke så lett å få samla alle søskenbarna (riktignok noen som mangler – bonus-søskenbarna hadde dratt, ei sov, og ei ville ikke sitte i ro), men de kunne smile om de fikk ta et grimasebilde også…

… Og sånn ble det. Sjekk Ane, hun skal ikke være noe dårligere!

Ane & søskenbarnet, June, tester benken Ane fikk. Det var veldig moro helt til Ane fikk et skikkelig tak i håret til June..

Ane & bestefar – det er liten tvil om hvor hun har de fantastiske øynene sine fra!

Dåpsgavene.

august 22, 2011 in Dåp

Her kommer et bilderas av gavene Ane fikk til dåpen sin. Hun fikk en del penger også, men alle vet hvordan de ser ut så jeg bryr meg ikke om å ta bilder av det. Hun fikk så mye fint, og veldig mye forskjellig!

Benk fra Oliver furniture…

… med teppe og matchende pute (begge er hjemmelaget)!

Matboks og drikkeflaske.

SingSang-kort.

Hjemme-hekla converse.

Eik prinsessebestikk.

Gull-ungenbestikk.

Prinsesse-album.

Hjerte-smykkeskrin.

Veske-smykkeskrin.

Min første tann og hårlokk – sko.

Barnesøljer.

Prinsesse-sparegris.

Også over til smykkene og armbåndene:

Dette smykket er en arvegave. Det har vært en brosje som tilhørte min oldemor.

Dåpsdagen.

august 21, 2011 in Dåp

Ane var veldig fornøyd med å endelig få døpe seg!

Vi har hatt en helt fantastisk dag sammen med familie og venner. Ane var blid og fornøyd hele dagen. Hun har gått fra fang til fang, og hva er vel bedre enn det? Ane soler seg iallefall i glansen! Jeg skulle gjerne vist dere masse bilder, men jeg glemmer jo alltid å spørre om folk synes det er greit. Så det får eventuelt bli senere.

Ane har fått kjempemange fine gaver! Vi er helt overveldet. Tusen takk, alle sammen! Hva hun fikk kommer jeg tilbake til når jeg har fått tatt noen bilder av det. Jeg glemte nemlig å ta bilder av gavebordet..

Den nydelige dåpskaka Stine laget for oss!

Til tross for at dagen har vært fin så har den vært lang, og jeg har iallefall stressa mye mer enn hodet mitt har godt av, og det kjennes.. Så nå tar vi kveld. Sov godt!

Ane – 5 måneder.

august 20, 2011 in Utviklingen det første året

Vekt: 6550 gram

Lengde: 67,5 cm

Ane har aldri vært en slitsom baby, hun har alltid vært som en drøm, og alle sier at vi har vært heldige. Og det har alltid vært godt å være mamman hennes, men nå som hun begynner å bli litt større, rutinene er skikkelig på plass, hun kan leke lenge for seg selv, hun liker å kose, og hun er enklere å forstå så kjenner jeg virkelig hvor mye jeg elsker det! Jenta er mer fantastisk enn noen gang, og hun lyser opp hele tilværelsen!

Hun er fortsatt veldig aktiv. Hun flytter seg fort rundt på gulvet til tross for at hun ikke skjønner helt dette med å dra seg forover og bakover. Hun snurrer, ruller og flytter seg rundt, hun kommer seg bakover, men det virker ikke som hun skjønner helt hvordan hun gjør det. Det er vel ikke lenge til. Hun løfter rompa i været, og hun kan holde overkroppen langt over bakken selv om hun bare støtter seg på en hånd.

Til tross for at hun blir bare mer og mer aktiv så har hun nå begynt å like å sitte i vippestolen, men kun om hun får se tv. Hun får ikke sitte der så lenge i gangen, men det er veldig praktisk når jeg skal lage meg frokost. Hun styrer nemlig sånn når hun ligger på gulvet at om hun blir plassert der rett etter hun har spist så kommer alt i retur relativt fort!

Hun har begynt å bable mye, men kun når hun er på kjente plasser, eller når hun begynner å bli husvarm. På nye steder blir hun oppslukt i hvordan ting ser ut, og «glemmer» at hun kan lage lyder.

Vi har nå innført både lunsj (fruktmos), middag (middagsmat), og kveldsmat (grøt). Hun krever mye mat, og for at hun ikke skal få for mye melk så trenger hun noe som metter skikkelig. Fruktmos er nok favoritten, spesielt hjemmelaget eplemos. Det er ikke så lenge siden vi innførte middag, og til å begynne med var hun ikke overbegeistret for det, men nå ser det ut til å falle bedre i smak det også. Ettersom vi ikke har noe fryseplass å skryte ennå så får hun bare middagsglass ennå, og hun foretrekker de med litt smak. Altså ikke de med bare grønnsaker. I går fikk hun spaghetti, og hun ble helt vill! Grøten er hun veldig glad i så lenge hun ikke er for trøtt, da vil hun ikke ha særlig mye og foretrekker flaska si. Hun har også lært å holde flaska selv. Vi må selvfølgelig hjelpe til med å holde den opp så hun ikke bare svelger luft. Men hun tar tak i den, fører den til munnen, og holder den der selv.

Hun sovner nå nesten med en gang på kvelden, og hun sover også endelig godt på dagtid. Før var det veldig enten eller, men nå som jeg har begynt å la henne få sove i senga på dagtid også så går det som en drøm. Og om hun blir urolig så gir jeg henne bare ei lampe vi har kjøpt på ikea som skifter farge, da ligger hun bare å ser på den til hun sovner.

Til tider så har hun veldig mye kløe i munnen, men vi ser fortsatt ingen tenner. Tannkosten har vært en del av kvelds- og morgenstellet lenge nå, hun får holde den og tygge på den som hun vil. Og de siste kveldene har jeg også «pusset tennene» hennes, bare så hun skal bli vant til at vi gjør det, og hun synes det er veldig morsomt!

Hun ler dagen lang, og synes all oppmerksomhet er himmelsk. Hun elsker å tulle, og hun er ekstremt kilen. Og når hun skjønner at vi skal kile henne så ler hun skikkelig! Latteren hennes er herlig, og det er ingen tvil om at denne jenta er fornøyd med tilværelsen. Noe som selvfølgelig er veldig godt for mammahjertet mitt. Og når det er en stund siden hun har sett oss så lyser hun opp når vi kommer inn i rommet. Hun strekker også armene ut om hun vil til noen, noe som gleder alle!

Her sitter jeg…

august 18, 2011 in Dåp, Kreativitet

Roter jeg sa du? Nei, nå skjønner jeg ikke hva du mener..

Som dere ser er jeg godt i gang med dåpsforberedelsene, jeg nærmer meg faktisk å være ferdig! Og jeg må si at etter en uke med lite søvn, fordi hjernen min ikke klarer å roe seg ned når jeg stresser, så er det en herlig følelse. Det har tatt umåtelig mye tid, og jeg tviler på at jeg noen gang skal lage så mye som ei sånn sko til! Når jeg hadde fem igjen så var det nesten så limspruten sto rundt meg i iveren etter å bli ferdig!

Ane var hos tante Vibeke og Tiril mens det sto på som verst i går, og hun hadde storkosa seg, mens jeg fikk gjort unna mye her hjemme. I dag er hun hos bestemor, så nå skal jeg spise litt før jeg rydder opp og kaster meg over husvasken, serviettbrettingen og muligens starter med kakene.

Her er resultatet etter alt stresset. 18 guttesko, 23 jentesko, 3 store kubbelys, og 3 små kubbelys.

Og et close-up av resultatene.
Jeg kommer til å skrive mer om hvordan jeg har gjort det så snart jeg får tid til å sette meg ned litt igjen.

Oppdragelse.

august 16, 2011 in Tanker og meninger.

Jeg ble inspirert til å skrive dette når jeg skrev innlegget «middagstryne«. Jeg begynte faktisk å skrive det der, men kom fram til at det ble så langt og rotete at jeg heller skulle skrive det i et eget innlegg.

Dette er nok et veldig sårt tema, og mange kommer nok også til å være totalt uenig med meg. Men slik vil det nok alltid være. Dette innlegget er ikke ment som kritikk til noen! Jeg mener at alle foreldre bør oppdra barna sine på en måte de synes er riktig, og med mindre jeg mener at måten de gjør det på skader barna på en eller annen måte så legger jeg meg ikke borti det. Jeg har forståelse for at mennesker er forskjellige, vi har forskjellige tanker om hva som er riktig og hvordan ting skal være. Og ikke minst forskjellige forutsetninger for det å oppdra et barn, så dette er ingen fasit, det er bare mine tanker rundt hvordan jeg vil gjøre det.

Jeg tror at det aller viktiste når man skal oppdra et barn er at foreldrene står sammen. Man kommer ingen vei om mor sier nei og far sier ja, eller omvendt. Og om man er uenig så bør man ikke diskutere dette foran barnet. En annen ting som er veldig viktig er at det ikke er bare en av foreldrene som får i oppgave å sette ned foten, da vil barnet gjerne foretrekke «den snille». Og steforeldre bør nok helst ikke ha denne rollen i det hele tatt. Rett og slett fordi barna da kan velge å være vanskelig fordi de føler at stemor eller stefar prøver å «ta over» for den egentlige mora eller faren – og ja, her snakker jeg av egen erfaring ettersom jeg har vært det barnet som valgte å være vanskelig.

Det som gjorde at jeg begynte å tenke på dette innlegget var oppdragelse rundt matbordet. Og da tenker jeg ikke på at barna bør lære å ikke rape å fise, fordi det er forventet folkeskikk i Norge. Men på noe så enkelt som maten og spisingen. Enkelte barn roper «æsj» før de vet hva som serveres til middag, og det er for meg uakseptabelt. Det er greit at man ikke liker en matvare, men mat er ikke «æsj»! Og mange barn sier dette før de i det hele tatt har smakt på maten. Når Ane blir større så blir hun pent nødt til å smake på alt. Om hun ikke liker noe så er det greit, jeg har ikke tenkt å tenkt å tvinge henne til å spise det opp, men hun må smake på det. Det skal ikke lages egen mat til henne! Hun får spise det samme som oss (med mindre vi snakker om lutefisk eller slike spesielle ting).

Når man først snakker om bordmanerer så kommer vi jo ikke utenom det å sitte ved bordet. Jeg synes det er en fin regel at vi sitter til alle er ferdige å spise, jeg har forståelse for at dette enkelte ganger kan bli veldig lenge å vente for et barn, men jeg kommer til å forvente at Ane spør om hun kan få gå ifra og at hun takker for maten. Jeg har allerede nå startet med å ta henne i hånda å si «takk for maten» når hun er ferdig med å spise, sånn at hun så tidlig som mulig skal lære at vi gjør det etter vi har spist.

Og når middagen serveres så kommer hun også til å være nødt til å sitte ved bordet selv om hun sier hun ikke er sulten. Pappa hadde mange slike seanser med meg, og da var jeg illsint på han for det, den dag i dag mener jeg han gjorde det som var riktig. Jeg ville ikke ha middag og prøvde å nekte å sitte ved bordet. Han kom inn på rommet mitt, bar meg til kjøkkenet, satte meg ned på en stol, jeg sprang tilbake, og han kom å henta meg igjen, og sånn holdt det på, helt til jeg ble lei å valgte å spise middag istedet for å bare sitte der å se på de andre spise. Og gjett hvem som syntes det var godt likevel og var den siste til å bli ferdig? Jepp, det var meg! Stakkars, han hadde litt av en jobb i en periode! Og jeg gruer meg til det blir min tur. Men om hun velger å gjøre som meg så må det til.

Tomme trusler er noe jeg er stor motstander av. Hva lærer barnet av at man sier at man feks. tar lekene om det ikke behandler dem skikkelig, barnet fortsetter og foreldrene lar barnet beholde lekene likevell? Akkurat, ikke noe annet enn at det ikke trenger å høre etter fordi mamma og pappa mener ikke det de sier uansett. Og hvem vil vel ha det sånn? Et barn som er over alle hauger og gjør akkurat som det vil fordi foreldrene bare sier hva konsekvensene blir, men aldri viser at de mener det de sier. Det blir det samme om man lover et barn noe, men ikke holder det. Her kommer de samme reglene inn som om man lover en voksen noe. Hvordan skal barna ellers lære at de skal holde løftene sine?

Fysisk avstrafelse er noe jeg ikke klarer å forstå at folk velger å bruke i 2011! (Og er du en av de som bruker det så har jeg ikke annet å si enn at deg mener jeg å kritisere!) Alle vil bli respektert, men om du velger å slå barnet ditt om det ikke hører etter så får du ikke respekt, det som da gjør at barnet føyer seg er frykt! Men dette er det desverre ikke alle som forstår eller evt. så bryr de seg ikke om det så lenge barna hører etter. Noe jeg synes er helt horribelt! Hvorfor vil du som gjør det barnet ditt så vondt? Du ødelegger faktisk barnets grunnlag for å ha tillit til mennesker! De som terroriserer barna sine psykisk er overhodet ikke noe bedre enn de som bruker fysisk avstraffelse, bare så det er sagt!

Men jeg synes det er viktig at folk ikke er redde for å ta i barna sine for at det skal forstå at man mener alvor. De som velger å misforstå dette må bare gjøre det, men jeg snakker altså om at man kan ta tak i armen på et barn for at det ikke skal stikke av å gjøre noe det ikk får lov til, eller for å få det til å høre på det man skal si.

Til slutt vil jeg bare nok en gang si at dette er mine tanker, ingen fasit. Og at jeg respekterer at ikke alle har de samme meningene som meg, og legger meg ikke borti det. Men at dette er måten jeg ser for meg å gjøre det på. Og du må gjerne komme med dine tanker og meninger om temaet!

Middagstryne.

august 14, 2011 in 0-6 mnd

Etter noen kvelder med masse grøt fant jeg ut at Ane lett får vondt i magen om hun får mye grøt før hun legger seg. Og da kom jeg fram til at det er på tide å introdusere middag. Hun var ikke akkurat fan av det i starten, men nå begynner hun å få smaken på det. Om det er mye gulerot i det, da spytter hun det bare ut igjen da. Jeg kan ikke annet enn å le, og gi henne noe annet. Hun skal selvfølgelig ikke slippe å spise gulrot fra nå av. (Jeg er allergisk mot foreldre som sier «nei, det liker hun ikke..» etter at barnet har smakt en matvare en gang – eller enda verre, de antar at barna ikke liker det uten at de har fått smake.) Men vi tar en liten pause, før vi prøver igjen. Og igjen, og igjen. I håp om at hun skal like det til slutt..

Kreativiteten tar over styringa..

august 13, 2011 in Dåp

Det er nesten så jeg blir gal for tiden, etter jeg begynte på bordkortene til dåpen til Ane så ble jeg plutselig superkreativ! Det bare bobler inni meg, og det tar aldri slutt. Men er så umåtelig deilig!

Jeg lager bordkort-sko, og jeg har planer om å skrive et innlegg om det når jeg er ferdig. Så langt har jeg laget all pynten, klippet ut alle delene, tegnet «søm» på alle, designet, skrevet ut, klipt ut og pynta alle navnetagsene, og montert sammen to sko. Jeg har altså igjen å viske ut blyantstreker, stemple rundt kanten, montere og pynte 39 (!) sko. Og jeg har egentlig et håp om å bli ferdig i morgen ettersom det skjer så mye i neste uke. Jeg skal bake 4 kaker, bestille blomster, dekorere lys, finne noe som Ane kan ha på seg i selskapet, brette (og evt. ha bånd rundt) serviettene, vaske hus, og ordne bunaden min. I tillegg til det vanlige, og at vi skal i møte i banken på mandag, og på kirkekontoret på onsdag.

Dåpskaken har jeg bestilt av Stine (sjekk bloggen hennes, og ikke minst kakebildene!) Hun lager egentlig kaker hobbybasis, og stortsett til seg selv og sine nærmeste såvidt jeg har forstått. Men hun var slett ikke negativ når jeg spurte om hun ville lage en kake for oss. Og jeg har virkelig troen på at den blir råbra. Hun er skikkelig flink!

Jeg har også laget en minneramme til Ane, med hentesettet hennes, noen bilder og diverse småtteri fra hun var nyfødt. Planen er at den skal være med som «pynt» i dåpen. Jeg har også planer om å skrive et innlegg om hvordan man kan gjøre dette. Også har jeg satt bilde av henne inn i en ramme, og har store planer om å forhåpentligvis spraye en smokk med sølv-lakk og plassere inni den, men jeg har ikke peiling på hvilket resultat jeg kan vente meg, så det er mulig vi må forsølve den istedet. Men jeg håper å få gjordt det selv, så billig og enkelt – men bra – som mulig! Og helst før dåpen det også..

Bilen min har vært på verksted (og er nå EU-godkjent – hurra!) så Kjersti skal hente den og komme hit, da setter vi kursen mot Fillan, og jeg satser på å finne en sølv-lakk til tross for at jeg ikke har peiling på hvor de kan ha det. Malebutikken kanskje..?