Ane – 5 måneder.

august 20, 2011 in Utviklingen det første året

Vekt: 6550 gram

Lengde: 67,5 cm

Ane har aldri vært en slitsom baby, hun har alltid vært som en drøm, og alle sier at vi har vært heldige. Og det har alltid vært godt å være mamman hennes, men nå som hun begynner å bli litt større, rutinene er skikkelig på plass, hun kan leke lenge for seg selv, hun liker å kose, og hun er enklere å forstå så kjenner jeg virkelig hvor mye jeg elsker det! Jenta er mer fantastisk enn noen gang, og hun lyser opp hele tilværelsen!

Hun er fortsatt veldig aktiv. Hun flytter seg fort rundt på gulvet til tross for at hun ikke skjønner helt dette med å dra seg forover og bakover. Hun snurrer, ruller og flytter seg rundt, hun kommer seg bakover, men det virker ikke som hun skjønner helt hvordan hun gjør det. Det er vel ikke lenge til. Hun løfter rompa i været, og hun kan holde overkroppen langt over bakken selv om hun bare støtter seg på en hånd.

Til tross for at hun blir bare mer og mer aktiv så har hun nå begynt å like å sitte i vippestolen, men kun om hun får se tv. Hun får ikke sitte der så lenge i gangen, men det er veldig praktisk når jeg skal lage meg frokost. Hun styrer nemlig sånn når hun ligger på gulvet at om hun blir plassert der rett etter hun har spist så kommer alt i retur relativt fort!

Hun har begynt å bable mye, men kun når hun er på kjente plasser, eller når hun begynner å bli husvarm. På nye steder blir hun oppslukt i hvordan ting ser ut, og «glemmer» at hun kan lage lyder.

Vi har nå innført både lunsj (fruktmos), middag (middagsmat), og kveldsmat (grøt). Hun krever mye mat, og for at hun ikke skal få for mye melk så trenger hun noe som metter skikkelig. Fruktmos er nok favoritten, spesielt hjemmelaget eplemos. Det er ikke så lenge siden vi innførte middag, og til å begynne med var hun ikke overbegeistret for det, men nå ser det ut til å falle bedre i smak det også. Ettersom vi ikke har noe fryseplass å skryte ennå så får hun bare middagsglass ennå, og hun foretrekker de med litt smak. Altså ikke de med bare grønnsaker. I går fikk hun spaghetti, og hun ble helt vill! Grøten er hun veldig glad i så lenge hun ikke er for trøtt, da vil hun ikke ha særlig mye og foretrekker flaska si. Hun har også lært å holde flaska selv. Vi må selvfølgelig hjelpe til med å holde den opp så hun ikke bare svelger luft. Men hun tar tak i den, fører den til munnen, og holder den der selv.

Hun sovner nå nesten med en gang på kvelden, og hun sover også endelig godt på dagtid. Før var det veldig enten eller, men nå som jeg har begynt å la henne få sove i senga på dagtid også så går det som en drøm. Og om hun blir urolig så gir jeg henne bare ei lampe vi har kjøpt på ikea som skifter farge, da ligger hun bare å ser på den til hun sovner.

Til tider så har hun veldig mye kløe i munnen, men vi ser fortsatt ingen tenner. Tannkosten har vært en del av kvelds- og morgenstellet lenge nå, hun får holde den og tygge på den som hun vil. Og de siste kveldene har jeg også «pusset tennene» hennes, bare så hun skal bli vant til at vi gjør det, og hun synes det er veldig morsomt!

Hun ler dagen lang, og synes all oppmerksomhet er himmelsk. Hun elsker å tulle, og hun er ekstremt kilen. Og når hun skjønner at vi skal kile henne så ler hun skikkelig! Latteren hennes er herlig, og det er ingen tvil om at denne jenta er fornøyd med tilværelsen. Noe som selvfølgelig er veldig godt for mammahjertet mitt. Og når det er en stund siden hun har sett oss så lyser hun opp når vi kommer inn i rommet. Hun strekker også armene ut om hun vil til noen, noe som gleder alle!