Jenta som ikke vil ligge i ro.

september 27, 2011 in 06-12 mnd

Ane har alltid vært sprek, og som kjent så startet hun gårsdagen med å «rydde» under stuebordet vårt. Det viste seg å bare være starten på en livlig dag for henne.

Hun fortsatte formiddagen med å klatre litt i bokhylla. Riktignok kom hun seg kun opp på knærne, men jeg var skikkelig imponert, hun har tidligere bare gjort dette om jeg har lokka henne til det når hun har holdt seg fast i armene mine.

Jeg trok henne ned, og la henne på gulvet så hun kunne leke litt igjen. Da tok det ikke mange minuttene før hun fikk øynene opp for at hun kunne ta tak i varmepumpa for å komme seg opp på knærne. Jeg tok henne ned nok en gang, la meg på gulvet sammen med henne og hun lekte fint med lekene sine. Jeg gikk på kjøkkenet en tur, og når jeg kom tilbake var hun ute på ferd igjen…

Denne gangen hadde hun fått øye på smekken som lå i vippestolen. Hun satt seg opp på knærne igjen, fikk etter en stund tak i smekken, og kasta den i gulvet.

Etter litt mer leking på gulvet kom jeg fram til at jeg skulle plassere henne i lekegrinda litt, sånn at både jeg og hun kunne slappe av litt. Men neida, i sidesynet ser jeg at jenta kommer bare høyere og høyere opp, og når jeg snur meg for å se på henne så er dette synet som møter meg:

(Riktig nok et helt elendig bilde, men det hadde jeg ikke tid til å tenke på der og da..)

Der sto hun altså. Hun hadde kommet seg opp på beina! Jeg var enda mer sjokkert. Jeg har rett å slett ikke ord. Selvfølgelig er det veldig gøy, men nå kan hun gjerne ta det litt med ro for min del!

Hun gjorde virkelig dagen komplett når hun faktisk klarte å komme seg opp på plata under stuebordet, og lå der å kava for å få tak i et foreldre og barn-blad.

Og hva gjør hun i skrivende stund, jo, hun bruker sofaen for å komme seg opp i knestående, før hun slipper seg å sitter på knærne uten støtte i det hele tatt.

Jeg har fått «ryddehjelp»!

september 26, 2011 in 06-12 mnd

«Nei.. Dette skal jo ikke være her…»

Ane overgår seg selv i disse dager. Hun prøvde seg på å reise seg opp etter stuebordet i går. Noe hun klarte uten problem, men jeg fikk hetta å tok henne ned. Etterpå fant hun ut at vi har ei plate på bordet som er på «hennes nivå» også. Den var spennende! Den kunne jo krabbes på.. Og i dag, jo, da fikk hun øynene opp for noen ark, blader, bøker osv. som lå der. Hun var fast bestemt på at det ikke skulle ligge der for når jeg prøvde å legge det på plass så hyla hun å reiv det ned igjen. Med andre ord så er alt rotet som var under bordet vårt rydda nå. Det ser jo ryddigere ut nå, så det er vel egentlig like greit. Og Ane er godt fornøyd med dagens innsats – nå får hun jo plata helt for seg selv!

Vi tester: Safari Sjokofyll!

september 25, 2011 in Produkttesting

Vi har testet den nye safarikjeksen, nemlig safari sjokofyll!

Jeg er veldig glad i safarikjeks, så når jeg fikk tilbud om å teste safari sjokofyll var jeg ikke sein å be.

Jeg er ikke så veldig glad i sjokolade, så jeg foretrekker nok den vanlige safarikjeksen. For denne ble litt for mye for min smak.

Stian likte den godt, men han syns den kunne vært mindre ettersom den blir litt mektig. Fyllet smaker tilnærmet fyllet på ballerinakjeksene. Vi var også enige om at den gjerne kunne hatt en hardere kjerne, sjokofyllet har en litt nugattilignende konsistens.

Om vi skal kjøpe safarikjeks i fremtiden så går vi nok for den vanlige varianten, ettersom vi er enige om at denne ble litt for mektig.

Ane & Baileyz.

september 25, 2011 in 06-12 mnd, Baileyz

Kosestund for baby og hund – jepp, jeg er god på rim.

Baileyz har alltid vært opptatt av Ane, men etter hun ble litt mer mobil ble hun litt skummel. Hun kunne jo dra henne i halen, noe som ikke var særlig godt. Så Baileyz pleide bare å løpe bort, slikke henne litt i ansiktet, til Ane la hodet i bakken for at hun skulle slutte, så gikk Baileyz videre. Og om Ane kom i nærheten så flytta hun seg.

Etterhvert så ble jo Baileyz da ekstremt spennende for Ane – når hun ikke slikka henne i ansiktet, that is. For det liker hun ikke noe særlig. Og jeg nærmest løp i mellom så de ikke skulle gå i tottene på hverandre. Ane forstår jo ikke at Baileyz får vondt om hun river henne i halen eller pelsen. Og om Ane ikke tolker signalene hennes så kan det jo fort gå veldig veldig galt, den eneste måten Baileyz kan gi beskjed om at nok er nok på er jo å bite henne om hun ikke slutter når hun gjesper, snur seg bort, strekker seg eller knurrer.

De siste ukene har jeg satt meg ned med dem på gulvet sammen, iallefall en gang om dagen, og da har de fått herje som de selv vil – men selvfølgelig under kontrollerte former! Og nå går alt mye bedre. Altså, Ane lugger fortsatt i Baileyz, men Baileyz håndterer det mye bedre, og hun går unna om hun ikke vil mer. Hun slikker fortsatt Ane i ansiktet, men Ane legger hodet i bakken så hun ikke får det til. Baileyz har som vane å legge seg nesten oppå beina til Ane, men Ane sparker henne vekk, og heldigvis bryr hun seg ikke stort om det.

De har lært å tilpasse seg hverandre mye bedre. De får fortsatt ikke lov å holde på alene uten at jeg sitter helt i nærheten av dem, men de klarer å stortsett å ordne opp selv. Baileyz er heldigvis en veldig tålmodig hund, og hun er veldig tolerant med barn. De kan nærmest gjøre hva de vil. Det er klart at det er en del ting hun ikke liker, men f.eks om noen tråkken på halen hennes så blir hun sint å snur seg, hyler litt og virker veldig hissig. Men om hun ser at det er et barn som står der så hopper hun opp litt, river rompa til seg å går sin vei. Er det derrimot en voksen så kan hun godt nappe vedkommende i leggen i det hun snur seg. (Det skal påpekes at hun også da er ekstremt forsiktig, på akkurat samme måte som om hun biter litt i oss når vi leker. Noe hun heller ikke gjør mot barn!)

Baileyz er livredd for føttene sine, vi må bedøve henne for å få klipt neglene hennes, og hun blir gal om vi kliper tak i en fot. Men Ane kan gjøre det uten at hun gjør annet enn å snu litt på seg å vise at hun ikke synes det er så veldig komfortabelt. Ane har nettopp fått øynene opp for at Baileyz har halsbånd, og at det i halsbåndet henger et merke (ei metallplate forma som et bein med telefon nr mit på – i tilfelle hun kommer bort.) Det er ekstremt spennende! Så om Baileyz kommer i nærheten så kliper hun tak i den med begge armene, og der henger hun. Baileyz skjønner ikke helt hvorfor hun blir dratt i alle mulige retninger i tide og utide, men hun finner seg i det.

I dag startet de dagen med å ligge en halvtime på gulvet å se, lukte, og smake på hverandre. Spesielt, jepp, men de er søte! Og de koser seg endelig i hverandres selskap.

Kveldskos.

september 24, 2011 in Hverdagen

(Om man ser bort i fra alle merkene på glassene så ser vel ikke dette så verst ut?)

Vel, kveldskos kan være så mangt. Det kommer vel an på hvem man spør, og når. Men i går betydde det en bedre middag og et glass vin sammen med min kjære. I kveld har jeg tørka støv av mammas gamle kjøkkenmaskin og bakt kanelknuter som står til heving nå. Vi skal lage pizza, bake ut kanelknute-deigen og kose oss. Håper dere også har en fin lørdagskveld.

Video: Øvelse gjør mester.

september 21, 2011 in 06-12 mnd, Video

The video cannot be shown at the moment. Please try again later.

Ane prøver å krype. Det er ikke så veldig lett, så hun aker seg på magen når det blir vanskelig. Men øvelse gjør mester, og hun øver absolutt hele tiden! Er hun ikke flink?

Ane – 6 måneder.

september 20, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 6770 gram

Lengde: 68 cm

Den bittelille babyen vår har plutselig blitt 6 måneder, et halvt år med andre ord. Det er virkelig helt vilt! Hun vokser i rekordfart, og lærer nye ting hver dag. Det er så gøy! Personligheten hennes kommer jo mer og mer frem for hver dag som går, og hun er virkelig herlig!

Dagen etter hun ble 5 måneder så kom hun seg opp på alle fire. Og den siste tiden har hun blitt tryggere og tryggere på det. For noen uker siden to hun sine første åle-tak, men det var veldig tydelig at hun ikke hadde helt kontroll på hva hun holdt på med for noen minutter ettepå fikk hun det ikke til igjen. Men nå har det tatt av, hun raser rundt på gulvet. I går fikk hun til å krype, riktignok bare tre-fire tak, men hun tester det mer og mer for hvert minutt. Akkurat nå bytter hun på å krype og åle, hun kryper litt, men det går for sakte eller så mister hun balansen, da slenger hun seg frem og drar seg bortover gulvet.

Hun har tatt store skritt når det kommer til mat også. Hun spiser hjemmelaget mat, ikke så veldig mye ettersom hun fortsatt ikke er helt trygg på at den har klumper. Men hun synes det smaker godt. Hun har også begynt å spise brødskive, den smaker helt klart best om hun får spise selv da. Og det får hun lov til, det blir masse smuler og litt søl, men det må til for at hun skal lære det. Helst vil hun ha brød uten pålegg, men prim synes hun er godt.

Bablingen hennes har blitt mye mer avansert nå. Og det er veldig tydelig at hun prøver å herme etter det vi sier. I helga sa hun «hei hei» og «heia», hun skjønner jo ikke hva hun sier, men hun prøver å lage de samme lydene som oss. Hun er veldig klar over at «nam-nam» har med mat å gjøre da, for hun sier det hele tiden mens hun spiser. Hun får ei skje, og sier «mmmhammhamm» mens hun spiser, så gaper hun for å få mer, og når hun får det sier hun «ahmmhaammm» igjen. Og om hun blir sulten så roper hun gjerne det mens hun smatter med munnen og sutter på leppa si.

Hun har ikke fått helt taket på å sette seg opp ennå, men hun sitter fint. Hun kan sitte i fanget uten at vi holder henne, og hun kan sitte sammen med oss på gulvet, støtt som et fjell. Om hun blir sliten så legger hun seg over på magen, og raser videre bortover gulvet.

Den siste uka har hun begynnt å bli redd for å være alene. Om jeg går på kjøkkenet så hyler hun skikkelig, og hun skal overhodet ikke ligge på rommet sitt alene! Litt bedre har det blitt de siste dagene, men før helga måtte jeg ta henne med til og med om jeg skulle på do. Noe som til tider er ekstremt slitsomt. Det eneste som oppholder henne om jeg går er speilet eller Baileyz.

Hun elsker å herje, «borte, tit-tit» har blitt kjempegøy. Og hun ler høyt når vi kiler henne, synger sanger, eller tuller med henne.

Det verste hun vet er å kle – på eller av seg, hun hyler skikkelig. Men vi har begynnt å leke «borte, tit-tit» når vi tar ting over hodet på henne, og telle når vi tar armene inn i bodyen, genseren, jakken eller hva det nå skal være. «Åååå 1, ååå 2, ååå 3, å der var hånda» – høres helt teit ut, men det funker. Jeg tror hun synes jeg er litt rar da, for hun ser litt merkelig på meg, eller så ler hun.

Hun klør forsatt veldig i munnen, selv om vi fortsatt ikke ser noe til tennene. Alt skal smakes på, og steinplata under vedovnen er det beste hun vet. Sær? Jupp. Men hun er søt!

Update.

september 19, 2011 in Hverdagen

Nystekte boller med hjemmelaget jordbærsyltetøy og kaffelatte. Kos!

God kveld, kjære lesere! Vi har hatt en fantastisk dag. Bildet viser hvordan dagen min startet. Boller med hjemmelaget jordbærsyltetøy er noe av det beste jeg får. Og jeg har lært meg å like kaffelatte de siste dagene. Nå har jeg faktisk lært å lage det selv også, så dere som tidligere bare har fått det når Stian har vært hjemme skal nå få servering når han ikke er her også! Ikke verst, sant? Jeg klarer å servere mine egne gjester, det skulle egentlig bare mangle.

Jeg og Ane var å spiste lunsj sammen med Stian på hotellet. Hun fikk spise brødskive alene for første gang, noe som var stas! Hun sa «nahmmm-ammm» mens hun slukte godt over en halv skive (riktig nok uten pålegg, for det vil hun ikke ha.) Flink ikke sant? Hun er jo tross alt 6 mnd i dag! Månedsoppdateringen kommer i morgen, da skal vi på helsestasjonen på babytreff. Og om noen har barn født i 2011, eller sent 2010, og vil være litt sosiale med andre småbarnsmødre så sleng dere gjerne med!

Nå er det alt for seint, nok en gang. Og jeg har ikke fått gjort noe i kveld egentli. Satser på at morgendagen blir litt mer produktiv! Sov godt, alle sammen.

SingSang-konkurranse.

september 19, 2011 in Konkurranser

Mange har nok fått med seg at jeg er ihugga fan av SingSang-kort. Ane var så heldig å få en boks med «mine første sangkort» i dåpen sin. Og de er ofte i bruk her, til tross for at hun bare en 6 mnd. Hun elsker at vi synger, synes de er fine å se på, og ikke minst så tåler de en trøkk sånn at hun kan få holde dem selv også.

Og i dag kom jeg tilfeldigvis over bloggen Mamma4 som har en konkurranse hvor man kan vinne den komplette triologien. Fantastisk, ikke sant? Hiv deg på du også! Om du ikke har barn selv så er dette den perfekte gaven til nieser, nevøer, barnebarn, naboer, fadderbarn osv!

Ane – 6 mnds fotografering.

september 18, 2011 in 0-6 mnd, Foto

I dag har vi vært i studio å tatt bilder av Ane, hun blir jo 6 måneder i morgen. Sick!

Ettersom hun stortsett ikke hadde særlig mye klær på seg, og farta rundt på ei pleksiglass plate, så får dere ikke se så mange bilder, og heller ikke de beste. Men med så mange sykinger der ute i verden så får det bare bli sånn. Hva synes dere?