Ane – 6 måneder.

september 20, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 6770 gram

Lengde: 68 cm

Den bittelille babyen vår har plutselig blitt 6 måneder, et halvt år med andre ord. Det er virkelig helt vilt! Hun vokser i rekordfart, og lærer nye ting hver dag. Det er så gøy! Personligheten hennes kommer jo mer og mer frem for hver dag som går, og hun er virkelig herlig!

Dagen etter hun ble 5 måneder så kom hun seg opp på alle fire. Og den siste tiden har hun blitt tryggere og tryggere på det. For noen uker siden to hun sine første åle-tak, men det var veldig tydelig at hun ikke hadde helt kontroll på hva hun holdt på med for noen minutter ettepå fikk hun det ikke til igjen. Men nå har det tatt av, hun raser rundt på gulvet. I går fikk hun til å krype, riktignok bare tre-fire tak, men hun tester det mer og mer for hvert minutt. Akkurat nå bytter hun på å krype og åle, hun kryper litt, men det går for sakte eller så mister hun balansen, da slenger hun seg frem og drar seg bortover gulvet.

Hun har tatt store skritt når det kommer til mat også. Hun spiser hjemmelaget mat, ikke så veldig mye ettersom hun fortsatt ikke er helt trygg på at den har klumper. Men hun synes det smaker godt. Hun har også begynt å spise brødskive, den smaker helt klart best om hun får spise selv da. Og det får hun lov til, det blir masse smuler og litt søl, men det må til for at hun skal lære det. Helst vil hun ha brød uten pålegg, men prim synes hun er godt.

Bablingen hennes har blitt mye mer avansert nå. Og det er veldig tydelig at hun prøver å herme etter det vi sier. I helga sa hun «hei hei» og «heia», hun skjønner jo ikke hva hun sier, men hun prøver å lage de samme lydene som oss. Hun er veldig klar over at «nam-nam» har med mat å gjøre da, for hun sier det hele tiden mens hun spiser. Hun får ei skje, og sier «mmmhammhamm» mens hun spiser, så gaper hun for å få mer, og når hun får det sier hun «ahmmhaammm» igjen. Og om hun blir sulten så roper hun gjerne det mens hun smatter med munnen og sutter på leppa si.

Hun har ikke fått helt taket på å sette seg opp ennå, men hun sitter fint. Hun kan sitte i fanget uten at vi holder henne, og hun kan sitte sammen med oss på gulvet, støtt som et fjell. Om hun blir sliten så legger hun seg over på magen, og raser videre bortover gulvet.

Den siste uka har hun begynnt å bli redd for å være alene. Om jeg går på kjøkkenet så hyler hun skikkelig, og hun skal overhodet ikke ligge på rommet sitt alene! Litt bedre har det blitt de siste dagene, men før helga måtte jeg ta henne med til og med om jeg skulle på do. Noe som til tider er ekstremt slitsomt. Det eneste som oppholder henne om jeg går er speilet eller Baileyz.

Hun elsker å herje, «borte, tit-tit» har blitt kjempegøy. Og hun ler høyt når vi kiler henne, synger sanger, eller tuller med henne.

Det verste hun vet er å kle – på eller av seg, hun hyler skikkelig. Men vi har begynnt å leke «borte, tit-tit» når vi tar ting over hodet på henne, og telle når vi tar armene inn i bodyen, genseren, jakken eller hva det nå skal være. «Åååå 1, ååå 2, ååå 3, å der var hånda» – høres helt teit ut, men det funker. Jeg tror hun synes jeg er litt rar da, for hun ser litt merkelig på meg, eller så ler hun.

Hun klør forsatt veldig i munnen, selv om vi fortsatt ikke ser noe til tennene. Alt skal smakes på, og steinplata under vedovnen er det beste hun vet. Sær? Jupp. Men hun er søt!