Ane & Baileyz.

september 25, 2011 in 06-12 mnd, Baileyz

Kosestund for baby og hund – jepp, jeg er god på rim.

Baileyz har alltid vært opptatt av Ane, men etter hun ble litt mer mobil ble hun litt skummel. Hun kunne jo dra henne i halen, noe som ikke var særlig godt. Så Baileyz pleide bare å løpe bort, slikke henne litt i ansiktet, til Ane la hodet i bakken for at hun skulle slutte, så gikk Baileyz videre. Og om Ane kom i nærheten så flytta hun seg.

Etterhvert så ble jo Baileyz da ekstremt spennende for Ane – når hun ikke slikka henne i ansiktet, that is. For det liker hun ikke noe særlig. Og jeg nærmest løp i mellom så de ikke skulle gå i tottene på hverandre. Ane forstår jo ikke at Baileyz får vondt om hun river henne i halen eller pelsen. Og om Ane ikke tolker signalene hennes så kan det jo fort gå veldig veldig galt, den eneste måten Baileyz kan gi beskjed om at nok er nok på er jo å bite henne om hun ikke slutter når hun gjesper, snur seg bort, strekker seg eller knurrer.

De siste ukene har jeg satt meg ned med dem på gulvet sammen, iallefall en gang om dagen, og da har de fått herje som de selv vil – men selvfølgelig under kontrollerte former! Og nå går alt mye bedre. Altså, Ane lugger fortsatt i Baileyz, men Baileyz håndterer det mye bedre, og hun går unna om hun ikke vil mer. Hun slikker fortsatt Ane i ansiktet, men Ane legger hodet i bakken så hun ikke får det til. Baileyz har som vane å legge seg nesten oppå beina til Ane, men Ane sparker henne vekk, og heldigvis bryr hun seg ikke stort om det.

De har lært å tilpasse seg hverandre mye bedre. De får fortsatt ikke lov å holde på alene uten at jeg sitter helt i nærheten av dem, men de klarer å stortsett å ordne opp selv. Baileyz er heldigvis en veldig tålmodig hund, og hun er veldig tolerant med barn. De kan nærmest gjøre hva de vil. Det er klart at det er en del ting hun ikke liker, men f.eks om noen tråkken på halen hennes så blir hun sint å snur seg, hyler litt og virker veldig hissig. Men om hun ser at det er et barn som står der så hopper hun opp litt, river rompa til seg å går sin vei. Er det derrimot en voksen så kan hun godt nappe vedkommende i leggen i det hun snur seg. (Det skal påpekes at hun også da er ekstremt forsiktig, på akkurat samme måte som om hun biter litt i oss når vi leker. Noe hun heller ikke gjør mot barn!)

Baileyz er livredd for føttene sine, vi må bedøve henne for å få klipt neglene hennes, og hun blir gal om vi kliper tak i en fot. Men Ane kan gjøre det uten at hun gjør annet enn å snu litt på seg å vise at hun ikke synes det er så veldig komfortabelt. Ane har nettopp fått øynene opp for at Baileyz har halsbånd, og at det i halsbåndet henger et merke (ei metallplate forma som et bein med telefon nr mit på – i tilfelle hun kommer bort.) Det er ekstremt spennende! Så om Baileyz kommer i nærheten så kliper hun tak i den med begge armene, og der henger hun. Baileyz skjønner ikke helt hvorfor hun blir dratt i alle mulige retninger i tide og utide, men hun finner seg i det.

I dag startet de dagen med å ligge en halvtime på gulvet å se, lukte, og smake på hverandre. Spesielt, jepp, men de er søte! Og de koser seg endelig i hverandres selskap.