Endelig!

september 18, 2011 in Hekling

Bestemorrute-teppet til Ane er endelig ferdig! Det var jaggu på tide, eller hva? Dere som har lest bloggen en stund husker kanskje at jeg holdt på med det når jeg var gravid? Innimellom er jeg så sinsykt treig. Så det som skulle bli et vogn teppe måtte altså få flere ruter sånn at hun heller kan ha det i senga si. Jeg har også store planer om å hekle et i samme farger som hun skal få ha i dukkevugga si, men det orker jeg ikke å stresse med, først skal jeg jo pusse opp vugga.

Ane satte stor pris på at teppet ikke var ferdig til hun ble født, sånn at hun kunne «hjelpe» til litt.

Resultatet! Hva syns du?

Jeg tok med teppet ut for å ta bilde av det, noe Baileyz la merke til. Hun stilte mer enn gjerne opp som fotomodell og kvalitetstester. Jeg regner med det var godkjent for hun ville ikke gå av og ligger på det ennå. Haha!

 

Innlegg nr. 100!

september 18, 2011 in Blog

Den 6. august så ble bloggen min 1 år. Denne bloggen vel å merke, jeg har sikkert hatt ti blogger før også, men de har ikke betydd så mye for meg som denne gjør. Jeg liker den! Det overrasker meg egentlig at jeg har skrevet så mange innlegg, jeg pleier å gå tom for ting å skrive om etter kanskje tre. Eller, jeg har alltids noe å skrive, men alt egner seg ikke på trykk. Eller sånn at hele verden kan se det.

Jeg vil dedikere dette innlegget til alle mine kjære lesere, faktisk mest til de som leser bloggen min til tross for at de ikke tåler trynet mitt. Takk! Om du er en av de som ønsker meg alt vondt i livet så må det vel rykke litt i hatet inni deg å høre at akkurat du er en av de som driver meg til å skrive videre? At du er en av de som trekker statistikken på bloggen min oppover? Personlig så skjønner jeg ikke hvorfor folk som ikke liker meg gidder å bry seg om hva jeg gjør i hverdagen og hva jeg tenker. Men jeg liker det, de hjelper meg til å bli en bedre blogger. Og det hjelper meg med å lære å drite i hva andre mener.

Som blogger får man høre mye dritt, om alt mulig egentlig. Det finnes alltid noen som vil trekke deg ned i gjørma. Uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg har jo ikke gjort noen noe, men sånn er det altså. De liker meg jo ikke noe bedre om de møter meg in real life, men da tør de ikke si noe. De har ingen meninger så lenge de ikke kan være anonyme. Greit nok for meg, jeg vet hvem det er, og jeg vet hvor feige de er. For meg så virker det som om de ikke takler at jeg lever det livet jeg vil. Jeg har fortsatt mange mål for livet mitt som venter på å bli oppfylt, men jeg liker det som det er nå også. Det er tydelig at enkelte ikke tåler å se at andre har det bra. Og mitt spørsmål er: hvorfor?

Nok en gang, takk, kjære lesere, dere er gull verdt!

Livet på (lande)veien.

september 16, 2011 in Hverdagen

Mange er vel kjent med at veiene her ute i øyregionen har krevd mange liv, og påført mange mennesker og dyr store skader, det er jeg også, men i dag forsto jeg virkelig hvorfor.

Jeg var en tur i Fillan for å kjøpe middag, og når jeg er på tur ut derifra så rygger plutselig en dame nesten inn i fronten på bilen min. Vi snakker 5 cm klaring. Hvorfor så hun meg ikke? Jo, fordi hun ikke så i min retning en gang. Egentlig skulle jeg bare latt som jeg ikke så henne, latt henne kjørt inn i bilen min å kryssa fingrene for at den måtte takke for seg så jeg hadde fått ny, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg stoppa, å prøvde å se litt sint på henne når hun så meg. Haha, innimellom er jeg så teit! Det kan vel egentlig hende den beste…

Uansett. Det tar meg ca 10 minutter fra jeg drar fra Fillan til jeg kommer hjem. Og ca 2-3 km før vi kommer til avkjørselen vår så er det ei relativt lang slette, det er med andre ord ikke noe problem å kjøre forbi (en bil) der. Og det var det en i rekka bak meg som gjorde. Men han kjørte ikke forbi en, heller ikke to, men tre biler, og ble liggende rett bak meg. Greit nok, jeg tenkte at han var en tulling å kjørte videre. Like før jeg skulle svinge av så slo tanken meg «han kommer sikkert til å kjøre forbi meg når jeg har på blink-lyset.» Og det var det ingen tvil om at han skulle, han gira seg ned så jeg var sikker på bilen hans skulle gå i lufta og skulle til å legge seg ut i det jeg så en trailer komme i mot. Og han (nå snakker vi om traileren) holdt så absolutt ikke fartsgrensa, som er 60. Surprise? Nei, de leker med livet sitt (og andres) alle sammen. Men hva gjør tullingen bak meg? Joda, han legger seg lik så godt ut for å kjøre forbi! Jeg ble livredd, det er snakk om en strekning på kanskje 20 meter. Jeg sto på bremsa, traileren satte igang et lysshow uten like, men tullingen, han klaska gassen i bånn som om han var alene på veien. Jeg var så sikker på at han skulle ligge klistra i fronten på traileren at jeg sto helt stille for å gi han så mye plass jeg kunne, det føltes som om det pågikk i en time. Men det var snakk om kanskje 20 sekunder, maks. Sikkert ikke så mye en gang.

Og vet dere hvem som holdt på å kjøre rett i rompa på bilen min når jeg bremsa sånn? Joda, hun som holdt på å rygge inn i meg i Fillan.. Jeg regner med at dere forstår at det ikke egentlig er henne dette handler om, men hva er sjansen liksom?

Oppskrift: Fruktmos med ananas, epler og druer.

september 14, 2011 in Barnemat

Her i huset går frukt ned på høykant! Og Ane har egentlig fått smake det meste av frukt. Om du har et barn som lett får vondt i magen så dropp druene! Og denne oppskriften kan du bruke helt fra barnet skal introduseres for mat.

Oppskriften gir ca 10 dl fruktmos.

 

Ingredienser:

6 epler – jeg bruker pink lady, fordi de er ganske søte, da slipper man sukker.

1 ananas

150 g druer – jeg bruker røde druer fra bama.

 

Fremgangsmåte:

Skrell og kutt opp eplene i båter, ta ut kjernen, og kok dem til de blir møre. Skjær opp ananasen, ta ut kjernen her også, og skjær av skallet. Skjær druene i to, fjern skallet og evt frøene.

Kjør alt i en mikser til den er passe . Du trenger ikke ekstra vann med mindre du vil ha den helt flytende. Fordel det i bokser, avkjøl i vannbad og frys! Husk å ikke fyll beholderne mer enn 3/4 fulle, da slipper du at de sprekker i fryseren.

 

Vannet du har kokt eplene i kan du gi barnet. Mange bruker både saft og juice, men de inneholder gjerne mye sukker, tilsetningsstoffer eller er veldig hard for magen til et lite barn. Denne «eplesaften» er hundre prosent naturlig, fri for bakterier, og den gir barnet mange gode næringsstoffer.

Oppskrift: Middag med kalkun.

september 13, 2011 in Barnemat

Jeg fikk et spørsmål om å legge ut oppskrift på maten jeg har laget til Ane, og det kan jeg selvfølgelig! Jeg har tatt utgangspunkt i et hefte fra helsedirektoratet som heter «mat for spedbarn» – du kan nok få det hos helsestasjonen din.

Oppskriften er «trygg» fra 6 mnds alder, og her ga den ca 16 dl med ferdig middag.

Og jeg må bare få sagt en ting før jeg starter, ikke bruk salt! Det skader nyrene til barnet. Om du vil tilsette krydder så kan du bruke urter.

 

Ingredienser:

360 g ris – jeg har brukt boil-in-bag fra toro, type middagsris med villris

300 g kalkunfilet

150 g gulrot

150 g broccoli

1 boks mais

2 ss olivenolje

5 ss morsmelk (eller morsmelkerstatning)

 

Fremgangsmåte:

Kok ris etter anvisningen på pakken, og gulrot og broccoli til de blir myke (altså ikke overkok dem, men de skal være lette å kutte opp.) Skjær kalkunfiletene i terninger, og kok dem (de blir da lettere for barnet å spise enn om de blir stekt!)

Kjør alt hver for seg i en blender, kjøkkenmaskin eller med en (relativt kraftig) stavmikser.
Risen kan godt kjøres med litt vann, ellers har den lett for å bli en stor klump, men dette ser du underveis.
Når jeg kjører maisen tømmer jeg hele boksen, altså vannet også.

Rør alt sammen i en bolle, tilsett melk og olje. Rør litt til, og fordel det i frysebokser. Husk å ikke fyll de mer enn 3/4 fulle – de kan sprekke i fryseren om du fyller de helt.

PS – det bør avkjøles i vannbad og fryses så fort som mulig!

Tidenes valg.

september 13, 2011 in Hverdagen, Tanker og meninger.

Jeg har blitt overraskende interessert i politikk. Jeg ble gal av politikere når jeg var yngre, rett og slett fordi jeg ikke hadde tenkt over at det om jeg fikk svømming på skolen, gratis bøker, lekser, nytt eller gammelt klasserom osv. handlet om politikk. Jeg satt faktisk i styret i Operasjon Dagsverk i Sør-Trøndelag i to år, var elevrådsleder på vgs i et halvt år, og satt i fylkesstyret til EO (jeg flyttet til Hitra, derfor ble de to siste så korte «karrierer») helt uten å forstå at det jeg holdt på med var politikk. Det høres kanskje teit ut i dine ører. Jeg var jo klar over at jeg kjempet viktige saker. Men hadde det at det var politikk slått meg? Nei, for meg var politikk «kjedelige» ting, som hvor veier skulle plasseres, hva alkohol kostet og hva statsministeren fikk i lønn. De viktige sakene som jeg brant for det var ikke politikk, det var bare viktige saker. Ok – nå innser jeg virkelig hvor teit det høres ut. Men som 17 åring så levde jeg virkelig i min egen lille boble, og politikk hadde ikke noe i den verden å gjøre.

Vel, så feil kan man ta! Er du av de som mener du ikke bryr deg om politikk så har jeg noen spørsmål til deg: bryr du deg om at små barn ikke får barnehageplass? Synes du der er viktig å ha muligheten til å drive med fritidsaktiviteter? Setter du pris på at barna i landet vårt har krav på, og får gratis, grunnskole, og at vi har rett til å gå på videregående? Er du glad for at barn har gratis lege og tannlege, at voksne har egenandel hos legen, og at vi får gratis behandling på sykehus om vi trenger det? Synes du det er viktig at vi har sykepenger, sosialstønad, fødselspenger, uføretrygd osv? Er det viktig for deg at vi tar vare på naturen vår? Synes du alkoholen er alt for dyr? Ønsker du deg billigere bensin og diesel? Eller kanskje er det viktig for deg at vi ikke slipper inn så mange innvandrere?
Alle har et svar på disse spørsmålene, med andre ord så har alle meninger om det som har med politikk å gjøre – alt har noe med politikk å gjøre! Det overrasker meg hvor mange som ikke har stemt, og det overrasker meg at folk ikke gjør noe den dagen de faktisk kan være med å bestemme hvilke avgjørelser som skal tas. Etter min mening – har du ikke stemt, har du ikke rett til å klage på noe heller (med mindre du ikke er gammel nok til å stemme selvfølgelig!)

Over til det jeg egentlig skulle skrive. Jeg har jo sagt at jeg skulle stemme, noe jeg også gjorde i dag. Både i kirkevalg, fylkestings- og kommunevalg. Nettopp fordi jeg vil at de som jeg synes best kan representere mine meninger og svar på bla. disse spørsmålene skal stille sterkt! Det er vel ingen hemmelighet (og kan vel også leses godt utifra hvilke verv jeg tidligere har valgt å ta på meg) at jeg er en av de som liker den rød-grønne styremåten. Jeg har ingen planer om å gå nærmere inn på akkurat hvem jeg har stemt på så hele verden kan lese det. Men jeg er fornøyd med valget i min kommune. Og jeg er selvfølgelig også glad for at ungdommen har fått plass i kommunestyret, det er alltids behov for noen som ser ting med nye, kritiske øyne, og som ser ting fra et annet perspektiv.

Oppskrift: Kjøttboller

september 12, 2011 in Middag

Jeg har brukt kvelden på å lage kjøttboller. Personlig synes jeg de ble fantastisk gode! Jeg tenkte jeg kunne dele oppskriften med dere mens jeg venter på at Stian skal komme hjem så vi kan spise.

 

Ingredienser:

400 g kjøttdeig

1/2 ts salt

1 ts pepper

1/2 ts basilikum

1 ts oregano

1 fedd hvitløk

2,5 dl finrevet hvitost

 

Fremgangsmåte:

Bland kjøttdeig, salt og pepper i en bolle. Hakk opp basilikum og oregano (du kan også bruke krydder). Riv ost og hvitløk på den fineste delen av råkost-jernet. Bland inn det siste, og kna deigen godt.

Bruk ei teskje på å fordele deigen, og rull den til små kuler.

Stekes på middels varme i 5-10 minutter, avhengig av størrelse.

Jeg skal servere dem med spaghetti, og spaghettisaus fra toro.

Jeg har planer om å lære å lage «min egen» pastasaus, men det blir ikke i kveld. Jeg er alt for sulten!

Jeg har inntatt sofaen.

september 11, 2011 in Hverdagen

God kveld, kjære lesere! Vi har hatt en knall søndag. Mamma og Egil var her på dagstur, Egil bar ved som en helt, og mamma har tatt for seg blomster og busker i hagen vår, vannet, luket, klipt de til og fortalt meg hva alt er – ikke at jeg husker det nå da, men vi får ta det igjen til sommeren, for meg er alt kvister og blader nå.

Jeg har også brukt dagen på å lage masse middag, fruktmos og eplesaft til Ane. Så nå er fryseren full, vi slipper å nærmest kaste penger ut vinduet ved å kjøpe glass med mat til henne, og vi vet hva hun spiser. Hun har selvfølgelig fått smake! Middagen smakte godt, men det er jo litt mer klumper i den enn i den suppelignende ferdigmaten, så det var litt ekkel å spise. Men det er jo en vanesak, så det går nok litt bedre etterhvert. Fruktmosen fikk hun bare ei skje av, men den var tydeligvis veldig god. Mange velger jo å gi barna sine både juice og saft, og det forstår jeg ikke. Jeg har gjort det så enkelt som å ta vare på vannet jeg kokte eplene i, og det var også rågodt – og helt uten sukker eller andre tilsetningsstoffer!

Jeg har brukt deler av kvelden på å rydde litt, så nå har jeg tent lys i hele stua, funnet frem heklinga mi og er klar for en rolig kveld på sofaen.

Valgets kvaler..

september 9, 2011 in Tanker og meninger.

Den verste tiden på året (de årene det gjelder selvfølgelig) er for meg sensommeren. Og hvorfor det? Jo, fordi det er valg. Og jeg er ikke av de som synes det er kjedelig fordi jeg ikke engasjerer meg. Tvert om, jeg er superengasjert! Men i valgtider så høres jo nesten alle partier fantastiske ut. De lover gull og grønne skoger alle som en. Men ingen klarer å holde alt de lover. For min del hadde det vært lettere om noen kunne roet seg ned litt å faktisk lovet ting de klarer å holde, sånn at det hadde føltes som et poeng, i lengden, å stemme.

Noen tenker nok nå at jeg ikke ser hvilket fantastisk land i lever i, hvor bra rettigheter vi har, og at jeg ikke setter pris på alle velferdsordningene våre. Jeg må påpeke at jeg gjør det. Jeg elsker at jeg nå kan ha permisjon for å bli kjent med, og ta meg av Ane. Jeg er glad for at jeg kunne få sykepenger når jeg va gravid å lå på sofaen med bekkenløsning. Jeg priser meg lykkelig for at Ane får gå på både barnehage og skole når det blir aktuelt, uten at jeg og Stian må ha fire jobber hver for å få det til å gå rundt. Jeg synes det er betryggende å tenke på at hun får gratis lege om hun trenger det, at vi ikke blir ruinert om vi havner på sykehus.

Men jeg skulle selvfølgelig også håpe at vi bare hadde fire-felts veier med nylagt asfalt, autovern som plukket opp bilen min å plasserte den pent på veien om jeg var på tur i grøfta, og selvlysende veimerking, som var fri for småstein som lager hull i frontruta mi. At vi fikk penger for å gå til tannlegen. At drivstoff ble fylt på bilen min i løpet av natta uten at jeg trengte å betale noe som helst. At vi hadde fått huset i stedet for å være nødt til å ta opp lån for å kjøpe det (vi kunne iallefall sluppet renta, synes du ikke?) At alt av kunnskap hadde kommet flygende inn i hodet mitt mens jeg spilte super mario på nintendo-wii. At jeg hadde blitt slank, sterk å sexy av å sitte på rævva å se «i gode og onde dager» på tv’n. Ja – du tar kanskje poenget mitt nå?

Innimellom så føles det som det er dette de politiske partiene prøver å få oss til å tro at det skal fikse for oss – for å sette det litt på spissen. Og jeg ser ikke poenget. Kan noen fortelle meg hvorfor vi skal stemme på noen som lover at verden skal bli et fantastisk sted å være, at vi aldri skal lide mer, og at alle skal være snille, fantastiske, hardtarbeidene mennesker? Dette skjer jo ikke uansett. Få beina ned på jorda, hold løftene deres (er det sånn at politikere ikke lærte dette når de vokste opp?) og begynn med å være gode medmennesker selv.

Det finnes én ting som gjør at jeg har lyst til å boikotte alt som har med valget å gjøre, hva tror du det er? Nei, jeg tipper at du, utifra det jeg nå har skrevet ikke klarte å tippe riktig. Det jeg har størst problem med er at ingen av partiene klarer å holde seg for gode til å snakke dritt om hverandre (dette er vel også basic barnelærdom – er det ikke?) Så langt har jeg ikke sett en eneste partileder debatt (eller facebook-status for den del – jeg føler meg tidvis fanget i et politisk spill på facebook) der de har klart å åpne et innlegg med å si «vi vil kjempe for..» istedet for «settinndetpartietsompasser har jo helt blåste meninger..»

Og for å dra dette litt lenger når jeg først er i gang – hvorfor skal de på død og liv «stjele» stemmer fra hverandre? Vi kan også ta dette tilbake til barneårene, man skal ikke få noen til å venne noen andre ryggen!

Nå lurer du kanskje på om jeg har tenkt å stemme? Selvfølgelig skal jeg det, ellers hadde jeg jo ikke hatt noen rett til å klage når jeg føler for det!

London, baby – London!

september 7, 2011 in Ferie

Jeg tror jeg har helt glemt å fortelle at vi skal til London? Vel, det skal vi. Vi reiser den 26. oktober sammen med søstrene mine og de fantastiske samboerne deres. Ane skal være hos supernanny (i følge henne selv) Marianne. Jeg tror det blir knall, vi gleder oss, og har så absolutt behov for litt tid som kjærester. Og jeg vet at Ane kommer til å være i gode hender.

Så i kveld kjære lesere, har jeg et spørsmål til dere, og det jeg lurer på er: hva man få med seg i London? Da tenker jeg både på severdigheter, shopping, resturanter osv. Altså vil jeg vite alle anbefalingene dere har! På forhånd, takk!