Valgets kvaler..

september 9, 2011 in Tanker og meninger.

Den verste tiden på året (de årene det gjelder selvfølgelig) er for meg sensommeren. Og hvorfor det? Jo, fordi det er valg. Og jeg er ikke av de som synes det er kjedelig fordi jeg ikke engasjerer meg. Tvert om, jeg er superengasjert! Men i valgtider så høres jo nesten alle partier fantastiske ut. De lover gull og grønne skoger alle som en. Men ingen klarer å holde alt de lover. For min del hadde det vært lettere om noen kunne roet seg ned litt å faktisk lovet ting de klarer å holde, sånn at det hadde føltes som et poeng, i lengden, å stemme.

Noen tenker nok nå at jeg ikke ser hvilket fantastisk land i lever i, hvor bra rettigheter vi har, og at jeg ikke setter pris på alle velferdsordningene våre. Jeg må påpeke at jeg gjør det. Jeg elsker at jeg nå kan ha permisjon for å bli kjent med, og ta meg av Ane. Jeg er glad for at jeg kunne få sykepenger når jeg va gravid å lå på sofaen med bekkenløsning. Jeg priser meg lykkelig for at Ane får gå på både barnehage og skole når det blir aktuelt, uten at jeg og Stian må ha fire jobber hver for å få det til å gå rundt. Jeg synes det er betryggende å tenke på at hun får gratis lege om hun trenger det, at vi ikke blir ruinert om vi havner på sykehus.

Men jeg skulle selvfølgelig også håpe at vi bare hadde fire-felts veier med nylagt asfalt, autovern som plukket opp bilen min å plasserte den pent på veien om jeg var på tur i grøfta, og selvlysende veimerking, som var fri for småstein som lager hull i frontruta mi. At vi fikk penger for å gå til tannlegen. At drivstoff ble fylt på bilen min i løpet av natta uten at jeg trengte å betale noe som helst. At vi hadde fått huset i stedet for å være nødt til å ta opp lån for å kjøpe det (vi kunne iallefall sluppet renta, synes du ikke?) At alt av kunnskap hadde kommet flygende inn i hodet mitt mens jeg spilte super mario på nintendo-wii. At jeg hadde blitt slank, sterk å sexy av å sitte på rævva å se «i gode og onde dager» på tv’n. Ja – du tar kanskje poenget mitt nå?

Innimellom så føles det som det er dette de politiske partiene prøver å få oss til å tro at det skal fikse for oss – for å sette det litt på spissen. Og jeg ser ikke poenget. Kan noen fortelle meg hvorfor vi skal stemme på noen som lover at verden skal bli et fantastisk sted å være, at vi aldri skal lide mer, og at alle skal være snille, fantastiske, hardtarbeidene mennesker? Dette skjer jo ikke uansett. Få beina ned på jorda, hold løftene deres (er det sånn at politikere ikke lærte dette når de vokste opp?) og begynn med å være gode medmennesker selv.

Det finnes én ting som gjør at jeg har lyst til å boikotte alt som har med valget å gjøre, hva tror du det er? Nei, jeg tipper at du, utifra det jeg nå har skrevet ikke klarte å tippe riktig. Det jeg har størst problem med er at ingen av partiene klarer å holde seg for gode til å snakke dritt om hverandre (dette er vel også basic barnelærdom – er det ikke?) Så langt har jeg ikke sett en eneste partileder debatt (eller facebook-status for den del – jeg føler meg tidvis fanget i et politisk spill på facebook) der de har klart å åpne et innlegg med å si «vi vil kjempe for..» istedet for «settinndetpartietsompasser har jo helt blåste meninger..»

Og for å dra dette litt lenger når jeg først er i gang – hvorfor skal de på død og liv «stjele» stemmer fra hverandre? Vi kan også ta dette tilbake til barneårene, man skal ikke få noen til å venne noen andre ryggen!

Nå lurer du kanskje på om jeg har tenkt å stemme? Selvfølgelig skal jeg det, ellers hadde jeg jo ikke hatt noen rett til å klage når jeg føler for det!