Home, sweet home.

oktober 31, 2011 in London 2011

Vi kom riktig nok hjem på søndag, ikke i dag. Men jeg har ikke hatt tid og energi til å gi lyd fra meg før nå. Vi har hatt en fantastisk, men også veldig slitsom tur! Og selv om det var godt å være ute i den store verden så er ingenting så godt som å være hjemme igjen. En del av meg savner London veldig, men det er nok rett og slett fordi det er så mye jeg ikke fikk gjort, og så mye jeg ikke fikk kjøpt. Og nå angrer jeg. På at jeg ikke handla mer, vel og merke. Men det får bli neste gang!

Når det kommer til hvordan det var der så er det bare et ord som kan beskrive det, og det er travelt! Vi hadde det ikke så veldig travelt, men alle andre hadde det. Uansett hvor jeg gikk så gikk jeg i mot strømmen, og uansett hvor jeg sto så sto jeg i veien for noen. Og om du skal til London så ikke stå til venstre i rulletrappa, da løper de deg ned! De løp over alt, hele tiden. De første minuttene jeg var i t-banen var jeg i sjokk. Folk løp rundt over alt, og om du ikke hadde fått med deg alt og alle inn på t-banen, så synd for deg, der var det ingen som venta! Julestress på butikkene i Norge kan sammenlignes med når det ikke var folk i gatene i London. Jeg har ikke hørt så mye «excuse me!» i løpet av hele mitt liv som jeg gjorde i løpet av den første timen vi var der.

Alt i alt var det en hyggelig tur, til tross for at jeg ble veldig stressa og veldig sliten, og hadde veldig vonde sko de første dagene. Jeg skulle kjøpe sko den andre dagen, men jeg fant så godt som ingen skobutikker, og ingen sko som passet, så det ble ingen sightseeing på oss den dagen. På slutten var det så vondt at jeg nesten ikke klarte å stå i det hele tatt, men jeg fant til slutt sko, og hadde faktisk med meg hele tre par hjem! Vi fikk også kjøpt masse annet. Faktisk noen julegaver også, det er jeg godt fornøyd med.

Jeg skal så absolutt tilbake, men da skal jeg shoppe mindre (eller iallefall litt effektivere) og oppleve mer. Jeg føler ikke at jeg har sett noe annet enn Oxford Street, og noen andre shopping-gater der. Men neste gang skal jeg se alt!

Pakke, pakke, pakke…

oktober 25, 2011 in Hverdagen

Jeg brukte hele gårsdagen på å prøve å laste opp noen bilder vi tok på søndag. Stian kom hjem så seint at det ble ikke tid til noen langtur, men vi dro heller i barnehagen Ane skal starte i å lekte oss. Ane syns det var veldig stas med huske og humpedisse, vi testa også sklia, men hun syns bare det var helt greit, ikke noe kjempe stas, og hverken jeg eller Stian syns det var veldig gøy – jeg kan ikke huske at det var så skummelt når jeg var lita.. Men det ble iallefall noen fine bilder. Det megatreige nettet vårt vil ikke la meg laste dem opp nå, så dere får heller se dem senere.

Dagen i dag kommer nok til å gå med til pakking. Vi reiser jo til London på torsdag, og skal levere Ane til tante- og supernanny Marianne i morgen ettermiddag før vi setter kursen mot Trondheim i morgen kveld. Det kommer til å bli rart at hun ikke er sammen med oss hele dagen, men det blir godt også. Turen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, jeg er veldig sliten etter mange netter med kun noen timer søvn og lange dager med den turboen av en baby vi har. Jeg må bare påpeke at det ikke er hun som holder meg våken, hun sover som en stein, men jeg sovner gjerne ikke før klokka nærmer seg fire uansett når jeg legger meg, og det sliter på sjela når man må våkne igjen klokka 8. Og Ane kommer til å kose seg skikkelig, det er jeg helt sikker på!

Nå sover snuppa, og jeg skal benytte muligheten til å lage ferdig maten hun skal ha med seg når hun drar. Så skal jeg pakke tingene hennes, litt til Baileyz som skal være hos mamma, og til slutt litt for meg selv også. Puh, samtidig som jeg skal løpe etter Ane! Dette blir en travel dag!

Lesestund.

oktober 23, 2011 in 06-12 mnd, Hverdagen

Ane har blitt veldig interessert i bøker. Og ingenting er bedre enn når vi «leser» i dem sammen med henne. Hun elsker å se på bildene, prøve å plukke opp det det er bilde av, bla i boka, kaste den bortover gulvet, og smake litt på den. Spesielt godt liker hun å se på den siden med masse ansikter og kropper, da prøver hun å plukke opp øynene på barna.

En ettermiddag jeg skulle rydde i klærne hennes, og ta bort alt som er for smått, så lå disse tre på gulvet på rommet hennes å kosa seg med ei bok. Ane var veldig ivrig, og ville mer enn gjerne stå å se på boka. Og Baileyz skal være med på alt som skjer, hun går klistra til beina våre uansett hvilket rom vi er på, livredd for å gå glipp av noe. Så hun måtte jo være med på lesestunden hun også.

Nå sover Ane, Stian er på jobb, Baileyz ligger i senga si å snorker, og jeg skal ta en tur i dusjen. Så satser vi på å gå oss en skikkelig tur i dag, om været holder seg noenlunde greit. Ha en flott søndag!

Det store fluktforsøket.

oktober 21, 2011 in 06-12 mnd

«Baileyz, jeg vil være med!»

Vi har montert noe småtteri fra ikea, og hengt opp en del ting i løpet av den siste uka. Og det meste av verktøy holder til i garasjen, så det har blitt noen turer ut dit. Stian skulle bare hente noe, og på de minuttene har var borte hadde nemlig både Baileyz og Ane fått med seg at ytterdøra sto oppe. Ane avslørte dem, på tur ut, ettersom hun har en tendens til å lage noen spesielle lyder når hun skal skynte seg bort til noe hun ikke får lov til. Heldivis har vi en hund som ikke stikker av om døra er åpen, og Ane ble litt distrahert av skoene til Stian på tur ut. Det kunne ellers blitt en kjedelig og våt opplevelse for dem, ettersom det hølja ned ute.

Ane – 7 måneder.

oktober 19, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 7210 gram

Lengde: 70 cm

Ane vokser, etter min mening, alt for fort! Det er veldig gøy at hun er så aktiv, nyskjerrig og utforskende som hun er, men det er også veldig slitsomt. Hun må passes på hele tiden, og om jeg ser bort i fem sekunder så er hun høyt og lavt. Det kan være med nesen i blomsterpotta som står på gulvet, begge armene oppi vannskåla til Baileyz, tyggende på en ledning, eller som før en dag her, stående, uten støtte, i matstolen sin! Hele dagen går med på å løpe etter henne når hun farter rundt, for å passe på at hun ikke skader seg på noen måte, eller spiser noe hun ikke skal ha.

Når jeg skreiv forrige månedsoppdatering så hadde hun nettopp begynnt å krype, nå har hun jo fått øvd mye mer, og hun har blitt en reser! Og ikke bare kryper hun, hun reiser seg opp å står, hun setter seg opp på knærne, og hun klatrer i alt hun får muligheten til å klatre i. Det morsomste hun vet når hun farter rundt på gulvet er å finne noe hun ikke får lov til å borti, for så å hikste og sette fart – og da er det meningen at man skal fange henne. Hun har også forstått hvordan hun skal komme seg over høye dørkarmer, da skyter hun rompa i været, står på armer og bein (altså ikke på knærne), slenger seg sånn at hun får magen opp på kanten, og kaver seg over. Også drar hun ut en av lekeboksene sine av expedithylla på stua for å reise seg opp å skyve den forover så hun kan gå bak. Ingenting er bedre enn å starte dagen når denne prinsessa står fornøyd å ser på oss (dvs. stortsett Stian, ettersom jeg er så morgentrøtt) i senga si når vi (fortsatt Stian) kommer for å hente henne på morgenen.

Hun elsker mat! Aller helst vil hun ha maten vi spiser da. Det smaker mye bedre om det kommer fra et «voksen fat» og på gaffel, nemlig! Så langt spiser hun alt bortsett ifra barnematglass med fiskeboller i hvit saus. Når hun fikk det stakk hun tunga ut å prøvde å riste av maten. Det var også da hun lærte å like vann. Maten var så ille at til og med vann var godt, med andre ord. Stakkars! Stortsett lager jeg middagen hennes selv, og hun er fornøyd med det. Spesielt godt liker hun pasta bolognese (oppskriften kommer når jeg finner den igjen!) Hun har også blitt veldig flink til å spise brød, nå spiser hun det til frokost sammen med oss hver dag. Noe som er veldig koselig!

Hun lager ikke så mange bevisste lyder. Hun sier fortsatt «aaaahmnaaam» når hun får mat, og hun har begynnt å si «maaa» mens hun kryper etter meg å gråter. Jeg hadde jo selvfølgelig et lite håp om at det betydde «mamma», men hun sier det hver gang hun er sulten, så det er nok heller «mat» hun mener.

Helt siden hun var rundt tre måneder så har hun hatt kløe i munnen. De siste ukene har hun blitt skikkelig «kulete», og i går tittet en bitteliten tann frem. Jeg syns hun er supersøt, og hun ble plutselig så stor nå. Vi kjøpte tannkost til henne straks hun ble så stor at hun kunne holde i noe (det anbefales så absolutt!), så tannpuss var null problem. Hun er jo vant til å ha den i munnen, så hun ler bare når vi pusser tanna hennes.

Temperamentet hennes begynner å komme frem. Om jeg tar henne bort fra noe hun gjerne vil borti så blir hun veldig sint, strekker armene i været, for at jeg skal slippe henne ned, mens hun spreller med armer og bein, og roper – høyt! Om jeg tar henne inntil meg da så smekker hun til meg i frustrasjon. Egentlig veldig lite sjarmerenede, men jeg syns det er litt søtt jeg – enn så lenge!

Og bare sånn før noen slakter meg for at hun klarte å reise seg i stolen sin så bruker jeg aldri å gå ifra henne der. Jeg sto en meter unna å skulle hente vann til henne, og så bort i kanskje 5-10 sekunder. Det viktigste er at det gikk bra – hun lo bare og var veldig fornøyd med seg selv i det jeg satt henne ned igjen. Og nå er jeg på jakt etter seler som passer til stolen!

Kosesøndag.

oktober 16, 2011 in Hverdagen

God kveld! Hvordan står det til hos dere? Det har lenge vært stille fra denne kanten. Rett og slett fordi nettet er treigt, vi har vært syke alle mann, og jeg har ikke hatt overskudd eller blogglyst. Men nå er den tilbake, tror jeg iallefall.. De siste dagene har vi fått på plass mye her. Og ting begynner å ta skikkelig form. Alle rommene nærmer seg å bli ganske organisert, og vi mangler egentlig bare å få opp litt bilder og annen pynt. Men det kommer etterhvert.

Vi har brukt helga på å kose oss og slappe av sammen. I går spiste vi gresk biff til middag, og sjokoladefondant til dessert. Det anbefales! Dagen i dag har gått med til å lage løpestreng til Baileyz, tørke litt støv og spise middag hos farmora til Stian. Noe som var veldig koselig! Ane hadde veldig lyst til å dra litt i ørene til katta hennes, og hun storkoste seg når også onkelen og søskenbarnet til Stian kom, og det ble servert vafler etter vi hadde sett i gamle fotoalbum.

Nå ligger Ane å sover, Baileyz ligger nydusjet foran vedovnen å varmer seg, Stian ser fotball, og jeg sitter her å skriver. Jeg lurer på om jeg skal finne frem strikkinga mi mens han ser kamp. Jeg holder nemlig på å lage en bukse til Ane, men jeg klarer ikke å bestemme meg om den skal ha Hello Kitty eller ugle på rumpa. Noen tanker om det?

In sickness and in health…

oktober 11, 2011 in 06-12 mnd, Hverdagen

… har man tatt på seg å være mamma. Så selv om både jeg og Ane er syk så kan jeg ikke legge meg i senga, tenke kun på meg selv, hvordan jeg skal bli frisk, og sove så lenge jeg vil. Neida, da må jeg opp, mate, stelle, kose med, og underholde Ane. Hun trenger også gjerne mer oppmerksomhet enn til vanlig. Og jeg merker at det krever mye mer av meg enn jeg egentlig er i stand til å gi når hodet mitt nesten eksploderer hver gang jeg bøyer meg ned for å ta henne opp, tårene nesten spretter om hun gråter, fordi det gjør så vondt. Leddene mine har mest lyst til å svikte når hun vrir og vender på seg i ubehag mens hun sitter i fanget mitt.

Og dagens høydepunkt. Det å få i henne paracet, nesespray, kloramfenikol og dentinox, når hun absolutt ikke vil ha noe av det i nærheten av kroppen sin, og jeg har mest lyst til å klone meg selv et dusin ganger for å komme igjennom hverdagen. Den stakkars lille jenta vår har altså influensa, øyekatarr, og sliter med tenner (noe mange av dere sikkert leser utifra «medisinene».) Og hun kaster seg så langt bort hun kan bare hun ser et tøystykke nå, i frykt for at det skal brukes til å tørke snør eller øyeverk.

Hun er heldigvis storsett i godt humør, og hun sover hele natta (bortsett i fra at hun våkner rundt klokka 23, og trenger litt dentinox, kanskje en paracet og litt vann eller evt. melk.) Matlysten hennes var også som vanlig helt til i går. I dag har hun bare drukket melk, vann, litt velling, og spist et beger med fruktmos. Til vanlig spiser hun både brød og grøt innen klokka 12, men nå vil hun egentlig ikke ha noe som ikke kommer fra flaske.

Vi kjemper oss gjennom sikling, feber og tårer, og gleder oss til dette igjen blir hverdagen:

(Mest fordi det er mye koseligere å vise slike bilder, enn bilder der snørr, sår nese og tårer er hovefokuset.)

Bloggtørke.

oktober 1, 2011 in Hverdagen

Jeg må bare beklage at det er så stille her for tiden, men det er veldig travelt på dagtid med ei lita snuppe som klatrer i alt som kan klatres i. Høsten har kommet, og da kommer jo også strikkepinnene frem, noe som resulterer i at jeg ikke føler jeg har så mye å dele før jeg har fått strikka ferdig noe. Og ikke minst så har vi megatreigt internett, noe som dreper det snevet av blogglyst som lever inni meg. Det er liksom ikke helt det samme å blogge uten bilder osv, men det tar jo en halv dag å laste dem opp. Men nå skal jeg fikse fasaden før frøken turbo finner ut at hun har slumra lenge nok – det er nemlig umulig å gjøre noe som helst når hun er våken!