Ane – 9 måneder.

desember 29, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 8040 gram

Lengde: 71 cm – tro det eller ei, hun har krympa én cm! (Mulig noen har målt feil, kanskje?)

Ane har blitt hele 9 måneder, nå er hun riktignok snart 9,5, men det var så mye som skjedde rett før jul så jeg rakk aldri å skrive ferdig dette innlegget, før nå. Det er bare snakk om dager til hun begynner i barnehage, og jeg er helt sikker på at hun kommer til å trives godt. Hun elsker andre barn, forguder at det skjer ting, og hun er veldig sosial og aktiv.

Hun har avansert «gåingen» veldig den siste tiden. Nå løper hun etter vogner, hesten sin, og gå-biler, som en ræser, hun holder seg riktignok godt fast fortsatt, men innimellom går det så fort at hun svinger og ruller rundt på gulvet! Stort sett går det veldig bra. Hun har hatt overraskende lite skikkelige fall. Og som regel smiler hun bare før hun kaster seg rundt og er opp på beina igjen. Det er jo lenge siden hun lærte å reise seg opp å stå, men nå har hun begynt å slippe taket på det hun holder seg i. Hun kan stå noen sekunder helt alene, og om hun har støtte på leggene kan hun stå i mange minutter. Det er riktignok skjelden hun står i ro så lenge, det er jo så mye spennende over alt! Hun står mer enn gjerne «i ro» om vi setter på musikk da, for hun har nemlig lært å danse. Og da er hun så søt, og ikke minst stolt! Hun lyser opp mens hun danser. Det kuleste er at hun ofte følger takten i musikken!

Lekingen hennes har forandret seg veldig de siste ukene, hun er fortsatt veldig flink til å leke alene. Men nå kan hun ligge å snakke (les: kjefte) til lekene sine, før kasta hun dem bare rundt. Når hun kaster dem rundt nå så forstår hun at de kan havne under noe, så hun legger seg ned, ser etter det å prøver å få det frem igjen. Og om det ikke går så ser hun på oss, og roper, så vi kan hente det for henne! Hun kan også sitte lenge alene å leke, og når hun finner ut at hun vil ha oppmerksomhet så slår hun seg på lårene og roper «HA HA!» Da må vi jo bare le av henne, og hun blir så fornøyd med seg selv, smiler og ler skikkelig, før hun leker videre! Det virker som det morsomste hun vet er å dra ut leke-boksene og ta ut alle lekene. Det ser virkelig ikke ut her når kvelden kommer! Men det er hennes hjem også, så hun får holde på som hun vil. Det må jo nesten vises at det bor et barn her.

Hun elsker også å være med på alt vi gjør hjemme. Hun vil mer en gjerne plukke ut av oppvaskmaskina, nei, foresten, hun vil mer en gjerne flytte inn i oppvaskmaskina! Hun elsker at jeg holder henne mens jeg lager mat, sortering av skittentøy tar hun mer enn gjerne tak i, og gulvvask er meget spennende! Støvsugeren derimot er hun livredd, om det skal støvsuges så skal hun sitte i fanget til noen.

Hun forstår mange ord nå. Og kanskje best av alt, hun vet hva nei betyr. Det er så deilig når jeg slipper å løpe etter henne over alt for å ta henne bort fra ting hun ikke får borti. Hun er stort sett flink til å høre etter når jeg sier at det ikke er lov, men innimellom, spesielt når hun er trøtt, blir hun illsint. Hyler, kliper og slår, eller evt griner. Hissigproppen! Språket hennes er også betydelig utviklet, hun har lært å si bø. Og hun prøver å herme mye av det vi ser. Hun sier bæ, mø, en pipende merkelig lyd som høres ut som mjau, og noe som ligner på æsj, når vi ber henne si det eller sier det selv, vel og merke. Men det er så gøy å høre at hun prøver!

Hun har begynt å spise middagen sin selv nå, riktignok med fingrene. Men når vi prøver å gi henne med skje så blir hun irritert, og plukker det ut av munnen for så å pakke det inn igjen. Så det er mye mindre frustrerende (ja, man blir frustrert etter en stund) å bare gi henne det så hun kan spise selv. Om hun får koppen sin, eller tallerkenen så flyr det riktignok i gulvet da, så hun spiser ofte rett fra bordet.

Hun har også begynt å kose med oss. Hun liker riktignok best å lugge og klipe, men når hun bestemmer seg så liker hun kosing også. Da tar hun rundt oss med begge armene og legger kinnet sitt inntil vårt. Innimellom tar hun også ansiktet mitt mellom hendene, ser meg lenge i øyene, og gir meg en skikkelig våt suss. Her susses det nemlig med åpen munn og tunga ut!