Ane – 11 måneder.

februar 27, 2012 in Utviklingen det første året

Etter Ane startet i barnehagen har dagene flydd forbi fortere enn noen gang. Og jeg kjenner at følelsen av å få for lite tid med henne absolutt har meldt sin ankomst, men det er nok dessverre hverdagen som har banka på døra her i Melkvika også.

Selv om hun for meg ikke har vært baby siden hun var 3-4 måneder, så går det mer og mer opp for meg at hun faktisk holder på å bli stor. Nå har hun lært å gå! Hun kryper riktignok mer enn hun går, men det blir flere og flere skritt for hver dag, og om hun har godt tid kan hun gjerne gå. Om vi prøver å få henne til å gjøre det derimot, da vil hun ikke, da slenger hun seg ned på knærne, og går videre på dem, på sin egen merkelige måte. Og hun elsker å klatre, alt som kan klatres på er veldig gøy om dagen, og nå har hun lært å klatre opp i sofaen. Jeg er riktignok ikke så stor fan av det, ettersom hun ikke forstår at hun faktisk kan falle ned når hun kaster seg bakover, men det kommer vel det også. Hun klarter også opp i dukkesenga si, dukkevogna, benken på soverommet er gøy å stå på å se ut vinduet, senga til Baileyz er en god plass å ligge, sitte, bruke som klatrestativ osv. Og om stolen hennes står ved stuebordet, så sitter hun plutselig oppå det, veldig fornøyd! Som sagt, alt skal klatres på eller i.

Hun har også begynt å si «hei». Nå sier hun «hei» til nesten alt og alle. Og i de siste dagene så har hun begynt å si «do», gudene kan vite hva det betyr og hvorfor hun sier det, men hun elsker doen. I dag hadde Stian glemt å ha igjen døra dit, så mens jeg kledde på meg sto hun å leika med den wc-duck-greia nedi doen. Herlig? Vel, den var iallefall rein. Og hun ble pent nødt til å vaske fingrene etterpå. Hun brummer også, skikkelig knurring. Sikkert lært det av Baileyz tenker jeg..

Den siste tiden har hun fått øynene opp for å ta ting ut av bokser, kasser osv. Hun har en koffert hun pakker duplo oppi, har igjen lokket, så åpner hun og tar det ut, pakker det nedi igjen, tar det opp. Ja, sånn går egentlig dagene. To dager de siste ukene har hun funnet pakken med våtservietter i stellebagen sin, og det er samma greia med den også. Kjempegøy når hun har dratt utover en hel pakke våtservietter og slengt dem rundt i gangen. Jeg blir veldig fornøyd da kan man si, men jeg lærer ikke, stellebagen står fint i gangen hver dag, så jeg kan vel egentlig takke meg selv.

Hun har blitt veldig flink til å hjelpe til når hun skal kle av seg. Om jeg tar armene ut av genseren hennes, drar den litt opp på haka, og ber henne ta den av så gjør hun nettopp det. Samme med lua, den drar hun over hodet selv. Hun trenger riktignok litt hjelp av og til, men hun er jo tross alt egentlig bare en baby ennå.

Nå nærmer den store ettårsdagen seg, og jeg er i full gang med å planlegge bursdagskaka. Jeg og Ane har nemlig blitt enig om barbie-kake. Jeg spurte om hun ville ha det, og hun sa ja. Lykkelig uvitende om hva hun har takket ja til. Og jeg er lykkelig uvitende om hvilket prosjekt jeg har tatt på meg…

Ane blogger: Bleiefriii!

februar 11, 2012 in Ane blogger

Ettersom mamma er så travel for tiden, og noen av dere sikkert venter på livstegn fra oss så tar jeg saken i egne hender. Noe jeg også gjorde tidligere i kveld. Tok ting i egne hender altså, ikke blogga.

Jeg er skikkelig lei av at jeg må bruke bleie hele tiden, jeg holder jo liksom på å bli stor jente nå, jeg er jo tross alt snart et helt år! Mamma forstår ikke dette helt, selv om jeg vrir meg hele tiden på stellebordet, ja, jeg reiser meg faktisk opp å flørter med meg selv i speilet også, i håp om at hun skal glemme å ha på meg den forbaska bleien. Men slipper jeg unna? Neida! Jeg kommer liksom aldri igjennom, hun bare tar tak i meg og legger meg ned igjen. Innimellom tar hun den faktisk på meg mens jeg står også. Jeg får ikke bestemme noe selv, jeg.

I kveld er pappa på jobb, så jeg og mamma er hjemme alene. Hun sa at jeg skulle få bade, og for å da gjøre det litt enklere for seg selv så tok hun av meg alle klærne mens hun laga kveldsmat til meg, jeg griser en del skjønner dere. Jeg satt foran speilet i gangen, i bare bleie, å ropa mens jeg klaska på speilet. Plutselig fant jeg en blågrønn dings på bleien min som jeg dro i, også dro jeg i den andre også, så kunne jeg bare krype ut av hele bleien! Fantastisk, ikke sant? At jeg ikke har forstått det før, det var jo lett som bare det!

Mamma sto på kjøkkenet å laga grøt, og jeg tenkte jeg skulle krype bort å vise henne hva jeg hadde klart, hun blir jo alltid så stolt når jeg viser henne noe nytt jeg har lært. Men så kom jeg på hvor nøye hun er på at jeg skal ha bleie hele tiden, så jeg ombestemte meg på halvveien. Akkurat da ropte mamma til meg: «Ane, ka heill du på me’?» Hun sier at hun vet at jeg gjør noe bøll når jeg blir så stille. Neste gang jeg huske å fortsette å rope selv om jeg gjør noe hun ikke er veldig fan av!

Jeg kunne høre at føttene hennes flytta på seg, så jeg kasta meg rundt å prøvde å krype inn på rommet mitt så hun ikke skulle se meg. Jeg rakk det akkurat ikke, så det første mamma så når hun kom ut av kjøkkenet var den bleiefrie rompa mi. Hun begynte å le – det hadde jeg aldri trodd! Og hun lo sikkert i ti minutter, så tok hun på meg en ny bleie før jeg skulle få grøt. Men når jeg først har lært noe nytt så kan jeg jo ikke gjøre det bare en gang, så jeg prøvde å få av bleien under hele kveldmaten også. Uten hell, for da satt jo mamma der å passa på meg…

Nå har jeg nettopp bada, drukket en flaske melk og er klar for senga. Mamma derimot, hun har masse rydding foran seg. Jeg har nemlig lært å åpne det meste av skuffer og skap, og jeg syns ikke alt vi eier å har trenger å ligge gjemt, så jeg kaster det på gulvet før jeg kryper videre til neste skap eller skuffe. Hvorfor skal vi ha så mye om vi ikke skal kunne se det en gang, liksom? Mødre er rare dyr! 

Hverdagsluksus.

februar 5, 2012 in Hagen

Mange har hørt om det fantastiske nordlyset som har forflyttet seg over himmelen over landet vårt den siste tiden. Vi har kjøpt oss en jacuzzi, og nordlyset var så absolutt med på å lage en herlig stemning ute på terassen en sen mandagskveld!

De siste dagene.

februar 2, 2012 in 06-12 mnd, Hverdagen, Strikking

Det har vært stille på bloggen lenge nå, alt for lenge faktisk! Men det å være tilbake på jobb gjør meg helt utslått. Jeg trives altså, ingenting om det, men det er så uvant med så høyt tempo og masse oppgaver hele tiden, så jeg blir veldig sliten. En vanesak riktignok, så det går seg nok til. I dag er jeg hjemme med ei jente som ikke er helt i form, og nå sover hun, så da har jeg tid til å oppdatere dere på ting som har skjedd her i huset i det siste.

Først og fremst så har Ane lært seg å gå! Av en eller annen grunn så vil ikke bildet bli lastet opp, men dere vet jo hvordan hun ser ut, så det får bli senere. Hun har jo gått en stund med støtte, men ikke tort å slippe taket. Men på mandag sto hun på gulvet å forberedet en skikkelig bleie, og når hun var ferdig gikk hun fire skritt før hun satte seg rolig ned ved siden av meg. Sjarmerende historie, eller hva? Til tross for minuttet før hun gikk så syns jeg hun var supersøt, og jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke! Jeg måtte jo sende ei melding til Stian for å fortelle det, og når han kom fra jobb reiste hun seg opp fra gulvet og gikk noen skritt mot han også. Gøy!

Ellers så har jeg kjøpt ny bil, som vi satser på å få henta i morgen. Passaten har lenge levd sitt eget liv, det gikk feks ikke an å komme seg igjennom tunnellen uten at turboen klikka, uten at noen har et svar på hvorfor det er sånn. På tirsdag ville den ikke starte, så nå må man til verks med startkabler hver gang man skal noen plass. Og vi er avhengige av to biler som vi kan stole på, så nå skal den byttes ut med en svart golf stasjonsvogn, og jeg gleder meg som en liten unge! Om du ønsker deg en delebil eller et reperasjons objekt i form av en volkswagen passat 1997-modell så rop ut!

Tiden jeg har hatt til rådighet mellom jobb, babykos, legging, matlaging og andre nødvendigheter har gått til å lage en tennbrikettskjuler på bestilling. Nå skal den være på tur i posten til den nye eieren, og jeg kan slappe av litt før jeg skal kaste meg over et maruissett til Ane når garnet kommer.

Her er bilde av trekket (det skal sies at boksen den skal på er litt større enn min da, så den ser litt hengslete ut her..) :