Ane – 12 måneder.

april 11, 2012 in 06-12 mnd, 12-18 mnd, Utviklingen det første året

Tidlig krøkes den som god sekretær skal bli…

For ett år siden hadde vi en bitteliten baby i armene, vi kjente henne ikke, men det gjorde ingenting, hun var vår, og hun var fantastisk. Nå, ett år senere, kjenner vi henne godt, og hun er hundretusen ganger mer fantastisk enn jeg hadde turt å drømme om da hun lå inni magen min. Det er en ære å få være mamma’n hennes, og hun lyser opp dagen min hver dag.

De siste ukene har hun bare blitt flinkere og flinkere til å gå, og nå går hun nesten alltid. Til og med med vintersko på beina, og det er ikke bare bare for ei lita snuppe. Hun strevde lenge før hun knakk den koden og slutta å snuble i de merkelige greiene vi festa på føttene hennes. Før var hun bare glad i skoene sine om de sto i hylla, nå elsker hun dem når de er på også – da kan hun jo åpne borrelåsene! Jeg lukker dem, hun åpner dem, jeg lukker igjen, og hun åpner, sånn går det hver eneste morgen på tur til barnehagen. Men jeg trøster meg med at hun ikke har forstått at det går an å ta dem av.

Hun snakker mye, ikke som i forståelige ord eller ord som hun forstår betydningen av, men mest kinesisk, eller ett eller annet språk vi ikke kan. Litt norsk kan hun også, men det har ikke kommet så mange nye ord i det siste. Hun sa «tett-ei» en stund, og da var det tydlig at hun mente kosekluten sin, som forøvrig lyder navnet «teddy’n», men nå virker det som hun har helt glemt det, så jeg vet ikke jeg. Det kommer når det kommer, enn så lenge kommuniserer hun veldig godt med kroppsspråk, så det er ingen fare.

Hun har fått et skikkelig temperament! Det er ingenting i veien for at denne jenta vet hva hun vil, og hun prøver det hun kan for å få viljen sin. Hun hyler, skriker, vrir seg, og er du innenfor intimsonen hennes så klepper hun tak i deg også, med neglene. Ikke serlig godt akkurat, men det er vel noe man må regne med. Heldigvis har vi fortsatt mange triks i ermet, og hun er stortsett veldig blid å fornøyd, men har hun først blitt sint så er hun det til gangs også.

Oppmerksomhet er det beste hun vet. Og hun storkoser seg i store forsamlinger, hun ler med om vi ler, og om vi ikke ler så presser hun ut latter etter latter for at vi skal le av henne. Hun tuller og tøyser mye, og jo flere folk som ser på henne, jo bedre er det! Og alt hun ikke får lov til er kjempegøy! Typisk, hæ? Hun løper fortere enn balansen hennes takler når hun bestemmer seg for at hun skal sitte på Baileyz som ligger i senga si. Her gjelder det å ikke sove i timen altså, for gurimalla hvor fort det går!

Når vi spiser og hun er forsynt strekker hun ut hånda og sier «ta’a», noe som betyr takk. Hun tar oss altså i hånda når hun sier takk for mat, og når hun har gjort det så tar hun av seg smekken, eller prøver iallefall, det er ikke alltid like lett. Hun har også blitt veldig flink til å spise både med skje og gaffel, og hun gir bestikket sitt til oss om hun vil ha hjelp til å få på maten, det er nemlig en skikkelig utfordring for henne. Men hun jobber med saken! Glass har hun ikke helt fått teket på ennå, hun har fortsatt et stort hull i underleppa, så stort at hun gjerne tømmer vannet sitt rett i fanget fordi hun ikke klarer å forstå at det renner ut når hun bekker litt på glasset sitt.

Yndlingsleken hennes for tiden er å plukke opp en ting og gå å gi det til noen, og hente en ny ting å levere. Sånn kan hun holde på lenge! Helt til hun blir lei, og heller går å plukker dvdene ut av coveret sitt, eller drar utover alt vi har i de nederste kjøkkenskuffene. Heldigvis har hun blitt veldig flink til å legge ting oppi skuffene igjen også, så da er det litt mer greit enn det var når hun bare dro det utover.

Og ja, dette innlegget skulle egentlig vært postet for noen uker siden. Men jeg skreiv det ferdig, lagra det mens jeg leita etter et bilde å ha med, glemte hele greia, og trykka aldri «publish» – sånn kan det gå!

Også har jeg kommet frem til at jeg har skrevet nok måned-for-månedsoppdateringer om utviklingen hennes. Fra nå av blir det nok skrevet etterhvert som det skjer spesielle ting.