Hjemme alene, før og nå.

april 14, 2012 in Tanker og meninger.

Nå sitter jeg alene i sofaen, som jeg ofte gjør. Ane har lagt seg for flere timer siden, og Stian er på jobb. Også slår det meg, hva gjorde jeg når jeg var hjemme alene før? Etter jeg og Stian flytta sammen, og før Ane ble født, var jeg somregel på jobb også på kveldene. Eller så satt jeg å så tv med svigerfar den tiden vi bodde der. Like etter jeg hadde kjørt opp var jeg mye ute med venner, men jeg hadde jo et liv før jeg møtte Stian også.

Når jeg tenker tilbake på tiden når jeg var 16-17 år så bodde jeg jo sammen med mamma, på Byåsen. Jeg var ofte alene på kveldene og også enkelte helger, hun var ofte hos kjæresten sin. Og hva gjorde jeg? Vel, for å si det sånn, det var ikke strikking og husarbeid, sånn som det er nå – om du leser dette mamma, så kan du stoppe her, eller holde deg fast – neida, det var festligheter med gode venner. Hjemmealenefest, uten at jeg fikk lov – beklager mamma, regner med du forsto det den gangen også, men her kommer det, svart på hvitt, og for hele verden. Jeg var, iallefall i mine egne øyne, veldig forsiktig. Det kom aldri noen inn døra som jeg ikke kjente. Vi bodde i blokk, så de som skulle inn måtte først inn i oppgangen, også inn ytterdøra vår, som hadde kikkehull. Leiligheten lå i tredje etasje, så ingen kom seg inn verandadøra eller vinduene. Og jeg var aldri full – jeg var livredd for at ting skulle komme ut av kontroll, sånn som man leser om i avisen. Og jeg holdt meg til reglene i borettslaget, det skulle ikke være bråk etter klokka 23. Og der var jeg streng, jeg fatter ikke at folk orket å komme på fest til meg en gang, så streng var jeg. Og om folk var fulle nok ble de fulgt ut døra til oppgangen og satt på første buss hjem.

Dagen der på gikk med til å rydde febrilsk, vaske kopper, kaste alle ølflasker, støvsuge, og vaske før mamma kom inn igjennom døra. Og jeg var like jævla stressa hver gang! Men helga etter var det på samme viset igjen, hvorfor? Jeg forstår det ikke selv en gang. Men når jeg tenker tilbake på det nå, til tross for at det var gøy å være sammen med alle vennene mine, så er jeg utrolig glad for at det i kveld er pepsi max som er i glasset mitt, uten noe som helst iblandet. Og at det er strikkinga jeg skal kose meg med, ikke drikkeleker. Og at jeg i verstefall må inn å trøste Ane litt om hun våkner, istedet for å være hobbypsykolog for noen som har drukket alt for mye, og gråter en elv fordi flørten ikke har sagt at han elsker henne.

Og når jeg tenker over dette, så lurer jeg på en ting. Mamma, dro du bort i helgene for at jeg for at du syns det var på tide at jeg skulle rydde og vaske skikkelig?