Vårrydding.

mai 20, 2012 in Hagen

Vi har hatt besøk av mamma og Egil i helga. Og som mange sikkert husker så er mamma min personlige «Blomster-Finn» – hun kan alt som er verdt og vite om blomster, hun har kjøpt halvparten av blomstene jeg har inne, og hun har sørga for at blomster og busker rundt husveggen her lever. Siden vi flytta inn i huset så har hun gitt meg tips og råd, og lært meg hvilke buskevekster som skal klippes når, hvordan de skal klippes, og hva man skal plukke av dem når. Jeg suger til meg det jeg kan av kunnskap, men skal innrømme at det kan bli litt mye innimellom, og at alt for mye går rett ut det andre øret. Men jeg prøver iallefall.

Uansett. Tilbake til poenget. Nå har jo våren kommet, og til min store glede popper det opp all slags blomster i alle bedd, uten at jeg har trengt å plante noe som helst. I helga kjøpte vi 5 blomster og satt ned i ett bedd som var litt tomt. Jeg skulle til å skrive hvilken blomst som sto der, den var nemlig helt enslig, men jeg husker ikke. For meg ser det ut som en busk, men mamma sier det er en blomst, så da er det nok det. Hun har jo greie på sånt. Og nå har den enslige busken, eller blomsten, fått selskap av 3 stemorer (man kan vel ikke kalle det stemødre når det er snakk om blomster?) og to andre fine blomster – jepp, jeg vet ikke hva de heter heller.

Vi var ute etter vi hadde stått opp på lørdag, og jeg fortalte mamma hva jeg likte og ikke likte med hagen, og hva jeg kunne tenkt meg å gjort. Og før jeg visste ordet av det hadde vi kasta oss over et stort buskas av en hekk/busk/blomst – ikke vet jeg. Men den var tøff som dagen er lang. Og jeg syns den tok for stor plass! Etterhvert så lå alle greinene utover plena, og vi sto igjen med masse mose. Vi ga oss ikke så lett. Vi reiv, skar, klippa og sleit i mosen også, før vi fant frem høytrykkspyleren og gikk løs på det aller siste. Det dukka plutselig opp et steinbed etter et annet, og det ble jo riktig så fint. Tomt riktignok, men fint. Men mamma viste råd, hun plukka med seg avleggere fra hagen til pappan til venninna si, og fra hagen til svigermor. Og vips så ble det noen blomster der også. Vi må riktignok fylle på med litt flere, men det er jo søndag og butikkene er stengt.

Midt i aksjon «vårrydding» kom jeg jo på at jeg skulle ha tatt bilder før vi startet, men det var for seint. Etter å ha bladd igjennom bildene på macen så fant jeg ett der man kan se buskaset i bakgrunnen. Her kan dere se det:

Helt nederst, på høyre side, i vinduet kan man også skimte en sort stang rett over armlenet på stolen. Dette er et anker som buskgreiene hadde vokst rundt, dette har vi også tatt frem. Vi skulle gjort noe med det for å fjerne rust og fått det fint igjen, men det får bli senere.

Nå er dette utsikten fra verandadøra – ja, jeg kunne tatt på meg sko, og gått på plena for å ta et skikkelig bilde og fått med alt, men kroppen min skriker etter sofaen i kveld. Den er stiv som en stokk etter gårsdagens balansering oppe på berget, og sliten etter å ha mistet alle kreftene som gikk med i kampen mot busken, mosen og alle røttene som fulgte med!

Forandring fryder, hæ? Det ser jo fortsatt litt rart ut langs kanten der, men busken kommer jo til å vokse opp litt igjen, og det skal den få, den skal bare ikke få gjemme hele berget sånn som den gjorde tidligere.

Jeg har allerede startet på neste prosjekt som er oppussing av hagemøbler. Jeg har spyla, skrapa og pussa to stoler i dag. Satser på å få tatt bordet og benken som hører til i løpet av uka. Og barnebenken som er på dette bildet skal også bli hvit etter hvert. Ingenting er som å få masse hagemøbler som man kan gjøre til sine egne for en billig penge. Jeg gleder meg til vi er ferdige og kan sitte der ute å nyte sola til det fulle!

Hurra for 17.mai!

mai 17, 2012 in 12-18 mnd, Hverdagen

Jentene har pynta seg, og venter på å få ut å gå i tog.

Gratulerer med dagen! Håper dere alle har hatt en fin 17.mai!

Vi har feira dagen sammen med venner og familie på Hitra. Til tross for et vær som ikke var 17.mai verdig nå har vi hatt en fin dag. Jeg skal innrømme at jeg syns det er veldig rart å ikke feire i Trondheim, sammen med den delen av familien min som bor der. Det er nesten så jeg ikke helt klarer å forstå at det har vært 17.mai, det føles egentlig som jeg bare har lata som. Jeg har feira i Trondheim nesten så lenge jeg kan huske, forutenom de gangene jeg har jobba, men de telles egentlig ikke ettersom det da heller ikke ble noen feiring. Men mamma kommer på besøk i morgen, så vi får kjøpe kake og ta en dagenderpå-feiring da, så satser vi på at følelsen kan bli tilnærmet den samme iallefall.

Ane har vært i storslag nesten hele dagen. Hun pleier å sove rundt klokka 10-11, men da var hun alt for opptatt av å se på 17.mai-toget og alle menneskene som var der. Etter det ble det kake, og det kan man ikke sove seg igjennom! For å få utløp for sukkeret så løp hun frem og tilbake, frem og tilbake, og litt mer frem og tilbake, inne i kantina på ungdomsskolen. Etter noen timer med løping ble hun sliten, og vi tok turen på besøk til pappan min. Etter å ha slumra på fanget hans i en time var hun klar for litt mer lek, før hun slokna straks hun kom i vogna si. Etter duppen hennes gikk turen til hotellet, der vi spiste middag sammen med pappa og Stian. Etter det løp hun rundt i en time til. Når vi kom hjem henta hun selv kosekluten og smokken sin å gikk på rommet – hun var med andre ord klar for å legge seg, og det ble stille med en gang.

Mamman er også sliten nå, det tar på å løpe etter en ettåring hele dagen! I morgen venter en lang og travel dag på jobb, så jeg tror jeg skal se om jeg finner senga mi snart jeg også. Ha en flott 17.mai-kveld!

Når våren melder sin ankomst.

mai 10, 2012 in Hverdagen

Takk for sist, det har vært alt for lenge siden. Men tiden strekker ikke til hos meg for tiden. Jeg har jo starta i ny jobb, eller, jeg har fått en ny stilling. Daglig leder. Og det fører med seg mye jobb, og da mener jeg virkelig mye! Men jeg har valgt det selv, og jeg prøver å overleve det. Enkelte dager går det fint, andre dager er jeg dødssliten når jeg kommer hjem, og det lille jeg har av energi går selvfølgelig til Ane.

Jeg har også hatt en plan om å strikke marius-seleskjørt til Ane til 17.mai, og det er nå endelig ferdig. Jeg gleder meg til hun skal bruke den, for hun ble knallfin! Dere skal selvfølgelig få se bilde av den, men hun er ikke så glad i å prøve klær, så det får komme etterhvert.

De siste ukene har vi kosa oss skikkelig ute, vi har kjøpt oss grill, og den er flittig brukt allerede. Forutenom de dagene vi plutselig gikk hagl har vi stortsett hatt et fantastisk vær, og det er deilig for store og små. Ane elsker å være ute nå som hun slipper å ha så utrolig mye klær på. Hun klarte jo nesten ikke å bevege seg i vinter.

Vi har også fått en del nye naboer, de er riktignok storsett her mens vi sover, men vi ser en del til dem når vi står opp også. Hils på dem dere også!

Dette er virkelig idyllen med å bo i distriktet. Istedet for å våkne til eksos, mas og bråk, så står vi opp og disse møter oss. Herlig!

Jeg må selvfølgelig også slenge med noen bilder av de fantastiske menneskene og hunden som møter meg inni huset når jeg står opp.