Vann over hodet.

juli 30, 2012 in Hverdagen

Det finns ikke noen ord i verden som kan beskrive følelsene mine bedre enn tittelen på dette innlegget. Jeg har enkelt og greit tatt meg vann over hodet. Det å være småbarnsmor er ingen spøk, ikke det å være husmor heller, og iallefall ikke å være daglig leder. Slå det sammen så har du meg. Og hva er jeg? Jo, dødsklar!

Jeg hadde ti tusen planer når sjefen min gikk ut i permisjon. Jeg skulle lage permer, systemer, lister og gud-vet-hva. Jeg skulle finne mitt egen måte å organisere ting på, og det skulle funke. Og de rette folka skulle være med. 5 damer funka det ikke for, men jeg har inntrykket av at vi 5 som sitter igjen (les: løper rundt) er relativt fornøyde. Hadde døgnet bare hatt flere timer, og jeg mer energi så hadde det vært perfekt. Men nå, snart 4 måneder senere, så er forstsatt ikke alle permene fullstendige, de inneholder ikke alt jeg vil de skal inneholde, og alle systemene mine? Vel, jeg lurer på om det er bare jeg som forstår mange av dem. Men jeg skal ha for at jeg i allefall prøver. Jeg liker å tro at jeg er en sånn type leder som jeg selv kunne tenkt meg å hatt, men om det stemmer vet jeg ikke. Jeg er åpen for forslag, og for samarbeid. Men det er ikke alltid like lett.

Jeg har blitt kjent med en side av meg selv som jeg ikke viste at fantes i så stor grad. Jeg har blitt en systemfreak. Alt må ha sin faste plass, alt må rulleres når varene kommer. Til og med serviettene, hvorfor? Jeg aner ikke, bare en tvangstanke jeg har. Og alt må merkes, jeg føler jeg har løpt rundt med dymoen i 4 måneder, jeg. Men det blir iallefall oversiktig av det da, om ikke annet.

Det er ingen tvil om at leverandørene enten elsker eller hater meg. Jeg skal ha det på min måte, ingen får komme å sette ifra seg varer jeg ikke har bedd om å få, ikke så mye som en lyspære skal inn i min varebeholdning uten at jeg har bestilt den. De som har vært vant til å selv bestemme hva vi skal ha og ikke, de river seg i håret, og får huden full om de ikke hører etter. Og de som gjør det som jeg vil, de syns nok jeg er kjempehyggelig. For jeg kan faktisk være det også!

Kundene er stort sett fornøyde, de smiler og liker mange av forandringene. Noen insisterer til og med på å betale for påfyllet sitt, selv om det er gratis, og at vi nettopp har satt opp prisene. De liker de nye rettene på menyen, og kommenterer støtt og stadig at det ser ut som vi har det gøy på jobb. Det liker vi! Blide ansatte gir blide kunder. Liker jeg iallefall å tro…