Som fluen på veggen.

september 3, 2012 in 12-18 mnd

Ane har blitt veldig flink til å underholde seg selv i det siste. Bare når hun vil riktignok, men det er uansett herlig. Her om dagen var hun alene på rommet sitt mens jeg rydda litt rundt i huset, og når jeg titta inn til henne var dette synet som møtte meg:

Ofte trenger hun hjelp til å komme i gang med lekingen, og denne dagen hadde vi lagt ned dukkene i vugga og sakt god natt til dem før jeg gikk ut og lot henne leke alene – vel, dukkene fikk ligge på gulvet, dette var hennes plass!

Jeg spurte henne om ikke dukkene også skulle få ligge i senga, og hun tok dem opp. Jeg plasserte meg stille på gulvet ved døra hennes for å observere leken uten å være så alt for forstyrrende for henne.

Dukkene fikk komme opp i vugga igjen, og ble fikk selvfølgelig noe å drikke!

Dukkevogna måtte trilles litt, men det eneste som fikk ligge oppi var et lurvete pledd!

De fleste småbarnsforeldre kjenner seg nok igjen i «klarer selv!» eller som Ane sier om hun ikke vil ha hjelp «NEI! Æ!»

Og til slutt måtte hun slappe av litt igjen!

Det er virkelig på dager som dette, der jeg har tid til å bare sette meg i en krok å observere henne at det går opp for meg at hun holder på å bli stor. Hun er ikke totalt avhengig av meg lenger, hun klarer mye selv, og ikke minst så forstår hun veldig mye! Hverdagen består av alt for få slike øyeblikk..