«Mamma mi, datt. Pappa datt, nei..»

november 19, 2012 in Hverdagen

Vi har en trapp utenfor ytterdøra, den er av tre, og når den blir glatt er det uten tvil fort gjort å falle. Akkurat derfor får ikke Ane lov å gå selv når det er glatt. Det var det i dag, og hun som egentlig pleier å gå til bilen selv fikk beskjed om å vente, for mamman skulle bære henne ned.

Og hva tror dere mamman gjorde? Joda, seila ned hele forbaska trappa med både Ane og alle klærne som skulle til barnehagen i armene, og macbooken på ryggen. Jeg er ikke sikker på hvor mange trinn den trappa har, men utifra kulene jeg har i bakhodet kjennes det ut som det er iallefall fem. Det var så vondt at tårene spratt, og Ane ble livredd. Hun gråt, så på meg og sa «mamma mi.. MAMMA MII!» Når hun forsto at det ikke var farlig, og fikk roet seg ned sa hun: «Mamma mi datt. Pappa datt, nei..»

Jeg ringte Stian så han kunne komme å levere henne i barnehagen, før jeg prøvde å dra på jobb. Jeg forsto relativt fort at dette ikke var dagen for det, og dro innom legevakta på tur hjem. Legen insisterte på sykemelding, jeg nekta, og etter å ha lovet å holde meg på sofaen til jeg kjenner at jeg er helt bra så fikk jeg gå ut døra igjen.

Det er gørr kjedelig. Jeg har tusen ting jeg skulle gjort, men så ligger jeg altså på sofaen. Hodet mitt kjennes ut som det skal sprekke når som helst, nakken min har bestemt seg for å gjøre vondt bare jeg blunker, og ryggen min verker mer enn noen gang. Drittmandag og dritt-trapp!