Livet.

januar 16, 2013 in Hverdagen

De siste 8 månedene har vært krevende for meg. Veldig krevende. Jeg har uten tvil lært mye, både om organisering, ledelse, planlegging, utførelse, og ikke minst meg selv. Men det har krevd mye også, alt for mye til at jeg vil anbefale det for andre med småbarn og en mann som jobber godt over gjennomsnittet med timer i løpet av uka. Det har tatt alt jeg har av hjernekapasitet og energi, og vel så det. Innimellom var jeg så sliten at når jeg kom hjem etter jobb at jeg nesten ikke huska at jeg hadde kjørt derifra, og det er ikke mye forsvarlig å forlate senga igjen når du har brukt hele natta på å vri deg frem og tilbake i egne tanker, og fått én og en halv time søvn før neste dag klasker deg i panna og det er bare å henge med.

Når jeg sto midt oppi alt så hadde jeg lyst til å brekke foten hver eneste dag, i håp om at noe skulle nekte meg å fortsette som jeg gjorde. I dag ser jeg tilbake på det som en lærerik tid. Om noen hadde spurt meg om å gjøre det samme igjen hadde jeg tenkt h***ette heller! og takket høflig nei, men det er nok uten tvil de 8 månedene i løpet av min arbeidskarriere som har gitt meg mest også. Nå som jeg har fått pusten tilbake, og kan se forbi hvor sliten jeg var så vet jeg at jeg gjorde en god jobb, en veldig god jobb faktisk, tatt i betraktning hvilke kunnskaper jeg hadde når jeg tok på meg jobben, og hvordan jeg hadde det.

Nå er kafeteriaen lagt i armene på sin nye driver, og jeg har hoppet inn på kontoret sammen med Stian. Det er nye utfordringer, og massevis jeg ikke kan, men det er langt ifra like mye stress, og selv om jeg savner noen av jentene jeg delte dagene mine med tidligere så føles det overraskende greit å jobbe rett ved pulten hans hver dag også. Iallefall så langt. Jeg er spent på hvordan det vil fungere å være så mye sammen på sikt, men jeg tror vi kan være et bra team i arbeidssammenheng også.