Foreldre og dobbeltmoral.

januar 27, 2013 in Tanker og meninger.

De siste dagene har jeg tenkt litt på hvordan vi foreldre fungerer, vi er faktisk høyst merkelige skal jeg si dere. Og ja, det er vilkårlig om det er mamma eller pappa, og gutter eller jenter som blir brukt som eksempler – det gjelder alle uansett hvilket kjønn som blir nevnt.

Se for dere følgende: en liten baby sitter ved matbordet, og for å få i junior mat så sier pappa: «Tut-tut! Brooom. Åpne garasjen!» Og babyen gaper opp og spiser som en helt. 3 år senere så får junior kjeft for å leke med maten. Og hvem er det som har lært han det?

En mor går rundt med en baby på skulderen, hun har nemlig vondt i magen sin, og etter noen timer så er det jubel i stua når lillesøster endelig får opp rapen, eller promper skikkelig. Mor blir kjempeglad! Men hvilke reaksjoner får storesøster, som sitter på gulvet å leker, om hun raper eller promper?

En pappa forklarer jentungen sin at det er viktig å bruke hjelm når hun sykler fordi hun kan falle å slå seg, men bruker han hjelm selv? Han kan vel også sykle seg av? Og det er vel også mulig for han å skade seg?

Barna får beskjed om å være stille mens foreldrene snakker, men er vi like flinke til å behandle barna med den samme respekten?

Mange har lange kamper for å få barna til å bruke refleksvest, men vi går ikke foran som et godt eksempel og bruker det om vi skal ut å gå i mørket, gjør vi vel?

Og hva med de som kaster ungene i lufta, kiler, leker og ler, og når ungen er i 110, blir irritert fordi ungen ikke faller til ro når han skal sove?

Vi prøver også å lære barna våre at de ikke skal lyve, men det er vi som sier «neeida, det gjør ikke vondt!» når de skal få sprøyter.

Denne listen med eksempler kunne fortsatt i det uendelige. Og jeg er helt sikker på at flere kan kjenne seg igjen i iallefall noen av punktene. Og poenget er ikke å fortelle noen at det de gjør er feil, jeg tviler på at junior i det hele tatt husker at det var pappa som lærte han at man kan leke billeker med maten, og jentungen blir nok neppe skadelidende av at pappan ikke bruker hjelm den dagen han sykler seg rett ned i ei grøft. Men vi hadde kanskje ikke hatt vondt av å prøve å se enkelte ting med barnets øyne, og reflektere litt over hvordan vi velger å håndtere enkelte situasjoner?