Sykdom.

januar 30, 2013 in Hverdagen

Ane har nå gått i barnehagen litt over ett år, og veldig mange forteller om x-antall sykedager etter barnet starter i barnehagen. Vi har vært heldige, selv etter så mange runder de fleste i barnehagen hennes har hatt med omgangssyke, influensa, vannkopper osv. så har Ane vært frisk. Litt snørr innimellom, men hun har ikke vært syk. Kun hatt litt feber og vært litt dårlig i magen når tennene kom, men med en gang de var igjennom var det over.

I helga ble hun syk. Kokende varm, skikkelig slapp, lite matlyst, og foretrakk å ligge på sofaen. Ikke lik seg selv med andre ord. Men på mandag var hun fast bestemt på at hun skulle ut på tur. Formen hennes var bedre, så jeg satt henne godt påkledd i vogna og gikk en liten tur med henne. Hun la seg når vi kom hjem, i senga vår ettersom alt i hennes seng var til vask etter en hostekule som endte i at hun kasta opp masse slim natta før, og når hun kom tuslende ut på stua igjen spurte hun etter brødskive med salami – og vips så var hun frisk!

Samme dag ble Stian i dårlig form, og på kvelden fikk jeg det også. Dagen etter måtte hun jo være hjemme fra barnehagen fordi de skal ha en feberfri dag før de kommer tilbake. Stian hadde mannefeber, så han var naturlignok dødssyk, og jeg var vel strengt tatt ikke i særlig mye bedre form enn han. Jeg prøvde så godt jeg kunne å bli med både på å mate dukkene hennes og å tegne, men følte over hodet ikke at jeg strakk til. Utpå ettermiddagen kjørte Stian henne til svigermor, og hun sov der i natt. Og takk gud for det! Vi jamra oss om hverandre her i går, og gikk å la oss klokka 8. På slike dager er det fantastisk å ha familie i nærheten som hjelper til når vi trenger det.

I dag er formen min bedre. Min bedre halvdel ligger fortsatt i senga, men han kommer seg han også. Nå sitter jeg her og har dårlig samvittighet for å ha vært syk. Jeg kan overhodet ikke noe for det, det er jo ikke noe jeg kan styre. Men jeg får helt vondt av den stakkars jenta som gikk rundt her i går mens mamman og pappan hennes lå halvdøde å så på henne. Hodet mitt verker fortsatt om jeg prøver å få gjort noe, og huset trenger virkelig en ryddesjau, men jeg klarer ikke. Men om jeg sitter på sofan føler jeg meg liksom i ok stand. Det er frustrerende! Men jeg savner solstrålen min, og jeg gleder meg til å hente henne i barnehagen. Tanken min er at vi skal spise middag, slenge oss på sofan å se litt drømmehagen og lese bøker. Det er ting hun liker som jeg føler at jeg kan klare i dag. Men før jeg kjører for å hente henne bør kjøkkenet nesten ryddes, så jeg bør vel bare starte..

Ane Jeg regner med at kokke-Ane mer enn gjerne hjelper til med middagen i dag også.