Hverdagslykke.

februar 1, 2013 in 18-24 mnd, Hverdagen

Av og til blir jeg veldig sentimental, og ikke minst takknemlig for det jeg har fått og oppnådd her i livet.  Mange ganger skjønner jeg ikke hva jeg har gjort for å fortjene det, men noe rett må jeg iallefall ha gjort! Jeg er ikke alltid like flink til å sette pris på det jeg har, det tror jeg ikke noen av oss er, men enkelte dager føler jeg meg som verdens heldigste! Og hvorfor i dag? Jeg vet ikke, kanskje fordi jeg sitter her alene, og kjeder meg mens jeg venter på at Ane og Stian skal være her igjen, men egentlig så bryr jeg meg ikke så mye om hvorfor, jeg prøver bare å nyte følelsen.

Stian & AneAne og pappan venter spent på hva julenissen har å by på.

Jeg er så heldig å få dele livet mitt med en fantastisk mann. Han varmer meg når jeg fryser, forteller meg hvor fin jeg er hver gang jeg legger litt ekstra innsats i det, kjører på butikken for meg om jeg spør, måker og strør trappa når det er snø og glatt ute så vi ikke skal slå oss, lager fantastisk mat, og er ikke redd for å hverken rydde eller vaske om det trengs. Og han er en fantastisk far.

Ane er den som står mitt hjerte nærmest. Jeg hadde aldri trodd at det var mulig å bli så ufattelig glad i noen, hun er mitt alt, det kjæreste jeg har. Og når hun kommer krypende opp i senga vår for å kose smelter jeg helt. De små tingene betyr så ufattelig mye, når hun feks kosa med håret mitt mens jeg tok på henne skoene før hun dro i barnehagen i dag, eller når hun holder hardt rundt meg mens hun gir meg en klem. Og hvem hadde trodd at «mamma mii!» skulle være ord som betyr så mye?

Selv om livet ikke alltid er en dans på roser, så elsker jeg dem, og de gjør meg lykkelig – og det er en herlig følelse!