Som fluen på veggen.

september 3, 2012 in 12-18 mnd

Ane har blitt veldig flink til å underholde seg selv i det siste. Bare når hun vil riktignok, men det er uansett herlig. Her om dagen var hun alene på rommet sitt mens jeg rydda litt rundt i huset, og når jeg titta inn til henne var dette synet som møtte meg:

Ofte trenger hun hjelp til å komme i gang med lekingen, og denne dagen hadde vi lagt ned dukkene i vugga og sakt god natt til dem før jeg gikk ut og lot henne leke alene – vel, dukkene fikk ligge på gulvet, dette var hennes plass!

Jeg spurte henne om ikke dukkene også skulle få ligge i senga, og hun tok dem opp. Jeg plasserte meg stille på gulvet ved døra hennes for å observere leken uten å være så alt for forstyrrende for henne.

Dukkene fikk komme opp i vugga igjen, og ble fikk selvfølgelig noe å drikke!

Dukkevogna måtte trilles litt, men det eneste som fikk ligge oppi var et lurvete pledd!

De fleste småbarnsforeldre kjenner seg nok igjen i «klarer selv!» eller som Ane sier om hun ikke vil ha hjelp «NEI! Æ!»

Og til slutt måtte hun slappe av litt igjen!

Det er virkelig på dager som dette, der jeg har tid til å bare sette meg i en krok å observere henne at det går opp for meg at hun holder på å bli stor. Hun er ikke totalt avhengig av meg lenger, hun klarer mye selv, og ikke minst så forstår hun veldig mye! Hverdagen består av alt for få slike øyeblikk..

Hurra for 17.mai!

mai 17, 2012 in 12-18 mnd, Hverdagen

Jentene har pynta seg, og venter på å få ut å gå i tog.

Gratulerer med dagen! Håper dere alle har hatt en fin 17.mai!

Vi har feira dagen sammen med venner og familie på Hitra. Til tross for et vær som ikke var 17.mai verdig nå har vi hatt en fin dag. Jeg skal innrømme at jeg syns det er veldig rart å ikke feire i Trondheim, sammen med den delen av familien min som bor der. Det er nesten så jeg ikke helt klarer å forstå at det har vært 17.mai, det føles egentlig som jeg bare har lata som. Jeg har feira i Trondheim nesten så lenge jeg kan huske, forutenom de gangene jeg har jobba, men de telles egentlig ikke ettersom det da heller ikke ble noen feiring. Men mamma kommer på besøk i morgen, så vi får kjøpe kake og ta en dagenderpå-feiring da, så satser vi på at følelsen kan bli tilnærmet den samme iallefall.

Ane har vært i storslag nesten hele dagen. Hun pleier å sove rundt klokka 10-11, men da var hun alt for opptatt av å se på 17.mai-toget og alle menneskene som var der. Etter det ble det kake, og det kan man ikke sove seg igjennom! For å få utløp for sukkeret så løp hun frem og tilbake, frem og tilbake, og litt mer frem og tilbake, inne i kantina på ungdomsskolen. Etter noen timer med løping ble hun sliten, og vi tok turen på besøk til pappan min. Etter å ha slumra på fanget hans i en time var hun klar for litt mer lek, før hun slokna straks hun kom i vogna si. Etter duppen hennes gikk turen til hotellet, der vi spiste middag sammen med pappa og Stian. Etter det løp hun rundt i en time til. Når vi kom hjem henta hun selv kosekluten og smokken sin å gikk på rommet – hun var med andre ord klar for å legge seg, og det ble stille med en gang.

Mamman er også sliten nå, det tar på å løpe etter en ettåring hele dagen! I morgen venter en lang og travel dag på jobb, så jeg tror jeg skal se om jeg finner senga mi snart jeg også. Ha en flott 17.mai-kveld!

Hitraløpet!

april 14, 2012 in 12-18 mnd, Hverdagen

I dag våkna vi til strålende sol, og jeg fikk en intens trang til å gå tur. Stian skulle jobbe, og jeg kom fram til at det ikke var det samme å gå helt alene. Men rett etter frokost fikk jeg et spørsmål på facebook om jeg skulle jobbe, eller om jeg ble med å gå Hitraløpet. Og jeg var ikke sein å be, 45 minutter etterpå hadde vi pakka sekken, ordna oss, kjørt til Fillan, kjøpt solbriller og var klare til å gå.

Ane ble påkledd og plassert i bæremeisen, og vi la ut på tur sammen med min kjære senterkollega Ann. Vi hadde hørt at deler av løypa ikke skulle være med pga mye snø, noe som etter en stund viste seg å ikke stemme, og ettersom det ikke var særlig godt merket i startet på løypa så gikk vi feil. Vi starta altså i slutten på runden, og gikk imot alle de andre. Men vi fikk hilst på de aller fleste som gikk da, det var ikke så dumt. Ane kosa seg skikkelig, og var blid og fornøyd hele turen. Hun sov vel en halvtime, dinglende på ryggen min. På slutten kjente jeg det godt i lårene at jeg hadde gått med ca 15 kg ekstra på ryggen, men guri så godt det føles nå!

Etter vi kom hjem sov Ane i tre timer, og våkna med feber og ei tann som holder på å trenge igjennom tannkjøttet, Baileyz kapitulerte i solveggen ute, og jeg gikk igang med å lage middag. Ane fikk også dessert, smoothie av bringebær, banan, blåbær, vaniljekesam og appelsinjuice, noe som falt veldig godt i smak. Hun måtte jo selvfølgelig få prøve å drikke den selv. Vel, et bilde sier mer enn tusen ord – hun må ha hull i underleppa! (Og tro det eller ei, men her hadde hun nettopp tørka av seg rundt munnen..)

Needless to say, men hun ble sendt rett i dusjen etterpå, og kjøkkenet trengte en vask.

Ane – 12 måneder.

april 11, 2012 in 06-12 mnd, 12-18 mnd, Utviklingen det første året

Tidlig krøkes den som god sekretær skal bli…

For ett år siden hadde vi en bitteliten baby i armene, vi kjente henne ikke, men det gjorde ingenting, hun var vår, og hun var fantastisk. Nå, ett år senere, kjenner vi henne godt, og hun er hundretusen ganger mer fantastisk enn jeg hadde turt å drømme om da hun lå inni magen min. Det er en ære å få være mamma’n hennes, og hun lyser opp dagen min hver dag.

De siste ukene har hun bare blitt flinkere og flinkere til å gå, og nå går hun nesten alltid. Til og med med vintersko på beina, og det er ikke bare bare for ei lita snuppe. Hun strevde lenge før hun knakk den koden og slutta å snuble i de merkelige greiene vi festa på føttene hennes. Før var hun bare glad i skoene sine om de sto i hylla, nå elsker hun dem når de er på også – da kan hun jo åpne borrelåsene! Jeg lukker dem, hun åpner dem, jeg lukker igjen, og hun åpner, sånn går det hver eneste morgen på tur til barnehagen. Men jeg trøster meg med at hun ikke har forstått at det går an å ta dem av.

Hun snakker mye, ikke som i forståelige ord eller ord som hun forstår betydningen av, men mest kinesisk, eller ett eller annet språk vi ikke kan. Litt norsk kan hun også, men det har ikke kommet så mange nye ord i det siste. Hun sa «tett-ei» en stund, og da var det tydlig at hun mente kosekluten sin, som forøvrig lyder navnet «teddy’n», men nå virker det som hun har helt glemt det, så jeg vet ikke jeg. Det kommer når det kommer, enn så lenge kommuniserer hun veldig godt med kroppsspråk, så det er ingen fare.

Hun har fått et skikkelig temperament! Det er ingenting i veien for at denne jenta vet hva hun vil, og hun prøver det hun kan for å få viljen sin. Hun hyler, skriker, vrir seg, og er du innenfor intimsonen hennes så klepper hun tak i deg også, med neglene. Ikke serlig godt akkurat, men det er vel noe man må regne med. Heldigvis har vi fortsatt mange triks i ermet, og hun er stortsett veldig blid å fornøyd, men har hun først blitt sint så er hun det til gangs også.

Oppmerksomhet er det beste hun vet. Og hun storkoser seg i store forsamlinger, hun ler med om vi ler, og om vi ikke ler så presser hun ut latter etter latter for at vi skal le av henne. Hun tuller og tøyser mye, og jo flere folk som ser på henne, jo bedre er det! Og alt hun ikke får lov til er kjempegøy! Typisk, hæ? Hun løper fortere enn balansen hennes takler når hun bestemmer seg for at hun skal sitte på Baileyz som ligger i senga si. Her gjelder det å ikke sove i timen altså, for gurimalla hvor fort det går!

Når vi spiser og hun er forsynt strekker hun ut hånda og sier «ta’a», noe som betyr takk. Hun tar oss altså i hånda når hun sier takk for mat, og når hun har gjort det så tar hun av seg smekken, eller prøver iallefall, det er ikke alltid like lett. Hun har også blitt veldig flink til å spise både med skje og gaffel, og hun gir bestikket sitt til oss om hun vil ha hjelp til å få på maten, det er nemlig en skikkelig utfordring for henne. Men hun jobber med saken! Glass har hun ikke helt fått teket på ennå, hun har fortsatt et stort hull i underleppa, så stort at hun gjerne tømmer vannet sitt rett i fanget fordi hun ikke klarer å forstå at det renner ut når hun bekker litt på glasset sitt.

Yndlingsleken hennes for tiden er å plukke opp en ting og gå å gi det til noen, og hente en ny ting å levere. Sånn kan hun holde på lenge! Helt til hun blir lei, og heller går å plukker dvdene ut av coveret sitt, eller drar utover alt vi har i de nederste kjøkkenskuffene. Heldigvis har hun blitt veldig flink til å legge ting oppi skuffene igjen også, så da er det litt mer greit enn det var når hun bare dro det utover.

Og ja, dette innlegget skulle egentlig vært postet for noen uker siden. Men jeg skreiv det ferdig, lagra det mens jeg leita etter et bilde å ha med, glemte hele greia, og trykka aldri «publish» – sånn kan det gå!

Også har jeg kommet frem til at jeg har skrevet nok måned-for-månedsoppdateringer om utviklingen hennes. Fra nå av blir det nok skrevet etterhvert som det skjer spesielle ting.

Ane – 1årsfotografering!

april 1, 2012 in 12-18 mnd, Foto

Her kommer noen av bildene etter ettårsfotograferingen av Ane. Jeg innser at jeg må lære meg å redigere bakgrunnen på studiobilder, men jeg får det ikke til, det er en skikkelig drittjobb – prøv heller å fokusere på den nydelige jenta!

Behind the scenes, 1års fotografering.

mars 26, 2012 in 12-18 mnd, Foto


På søndag tok vi turen til studioet for å ta ettårsbilder av Ane. Vi måtte jo også ta litt bilder av oss selv, og av hverandre. Ane begynte å bli lei på slutten, men hun var mer enn fornøyd når hun fikk sitte i stolen sin, ved siden av oss, å spise kjeks.

Jeg jobber med redigeringen av resten av bildene. Men det ble så mange fine at jeg drukner i arbeid! Luksusproblem!

Ettåringen!

mars 22, 2012 in 12-18 mnd

Bursdagskaka falt godt i smak, som dere ser!

Babyen vår har altså blitt ettåring. Og hun har hatt intet mindre enn tre dager med bursdagsfeiring, pluss en litenfeiring i barnehagen. Sånn går det når man har stor familie! Dessverre er ikke bildene av feiringen noe å skryte opp i skyene, objektivet på kameraet var nemlig et vidvinkelobjektiv, da ser det ut som alle på bildene er skrudd sammen på en merkelig måte. Men det gikk fort for seg, vi hadde nesten 30 gjester i hus, og skulle servere kaker, kaffe, rundstykker, pakke opp gaver, snakke med folk, underholde bursdagsbarnet, og ta bilder. Gjestene var iallefall fornøyd, og det er vel det viktigste. Heldivis har de aller fleste kamera i dag, og mange av gjestene hadde med seg sitt, så vi får fri til dem for å få noen der folk er normal-proposjonerte også.