Prosjekt «storjente».

august 7, 2013 in 2-3 år

Ane er veldig opptatt av å være stor og flink jente for tiden. Helst vil hun begynne på skolen også. Jeg var klar over at hun alltid har hatt det litt travelt altså, men travelt skal hun ikke ha det da! Heldigvis er det noe som setter en stopper for skoleplanene hennes foreløbig, men snart begynner hun på ny avdeling i barnehagen og det blir stas!

I vår snakka vi mye om at vi kunne gi bort smokkene hennes til lammene på nabogården, og hun var veldig enig. Hun var stor, og de var babyer, men hun holdt godt på smokken sin når vi var der når lammene var nyfødte. Vi snakka litt mer om det etter vi kom hjem, og hun forsto nok at dette var noe hun var kjempeflink om hun gjorde så neste gang vi gikk på tur dit sa hun plutselig: «her lammet du ska få smokken min!» helt på eget initiativ. Og etter det var det nesten ikke ett ord om smokken. Hun kunne spørre etter den de første dagene, men når vi sa at den hadde hun jo gitt bort så sa hun bare: «ja, æ e stor jente no, æ.»

Smokkeslutt

Nå i det siste har truser vs bleier liksom vært det store spørsmålet. Hun ville helst ha truse hele tiden, men vi har holdt igjen litt ettersom hun hadde litt doskrekk, og tenkt at en myk overgang måtte være det beste. I løpet av ferien har hun gått mye naken på terassen i finværet og alltid løpt til potta eller doet når hun måtte tisse, og jeg bestemte meg for at når vi kom hjem fra Sandnes skulle hun få prøve seg ordentlig. Vi gikk på truseshopping og jenta var stoltere enn noen gang! Samme dagen hadde hun et par uhell, men det gikk over all forventning så hun fikk bruke truse de påfølgende dagene også. Nå har hun vært bleiefri på dagtid i en uke, og jeg kan telle uhellene på en hånd! Til og med i barnehagen går det knirkefritt! Før barnehagen begynte igjen var hun veldig innstilt på at hun hadde slutta med bleie så det var en kamp hver kveld å få på henne bleien. Vi ble enige om at hun skulle få prøve en dupp i barnehagen uten bleie og om det gikk fint så skulle hun få prøve på natta også. Hun sover nemlig ikke dupp hjemme lenger. Og det var ei stolt frøken som fikk ha på seg truse når hun skulle legge seg på mandag. Enda stoltere var hun når hun sto opp på tirsdag og senga hennes var helt tørr! I natt kom hun gråtende inn til oss å fortalte at det var vått i senga hennes, men hun drakk veldig mye før hun la seg i går så vi får bare prøve oss litt frem i forhold til om vi evt skal vekke henne for å gå på do når vi legger oss eller ikke de dagene hun drikker mye på kvelden.

Jeg har laget ett belønningsskjema for henne så hun får en stjerne for hver dag/natt uten uhell og en om hun bæsjer på do ettersom det fortsatt er litt skummelt. Og det har vært stor suksess så snart får hun ny barnehagesekk!

Belønningsskjema

Begge bildene er hentet fra instagram. Følg meg gjerne der!

 

Pannelugg.

april 3, 2013 in 2-3 år

PanneluggPappan i huset har lenge ment at vi må klippe håret til Ane. Jeg var egentlig ikke enig. Jeg syns hun var kjempesøt når hun endelig fikk nok hår til å kunne bruke spenner og strikk, men etter jeg begynte å jobbe frokostvakt så jeg ikke er her når hun steller seg før barnehagen, har jeg mange ganger hentet henne i barnehagen med masse hår i ansiktet. Og nå jobber hun virkelig med å bli selvstendig, hun skal gjøre og bestemme alt selv. Så vil hun ikke ha strikk i håret, ja, så vil hun ikke det. Jeg syns virkelig ikke at håret skal være noe som irriterer henne, og eventuelt hemmer henne på noen som helst måte. Hun er jo bare 2 år, og lek og utvikling kommer lenge før forfengelighet.

Når vi var godt i gang med å klippe negler i kveld spurte jeg om hun hadde lyst til at jeg skulle klippe håret hennes, og det ville hun. Jeg var mildt sakt veldig spent på om jeg ville bli nødt til å sende henne i barnehagen med en halvklipt lugg i morgen, men hun satt relativt stille mens hun så på seg selv i speilet. Og hørte faktisk etter de gangene jeg måtte be henne sitte i ro, eller se på meg. Selv syns jeg ikke det ble så aller verst ettersom hårklipping ikke akkurat er mitt fagfelt, og selv sa hun «Ane fiin!» når vi var ferdig. Hva syns dere?