Ane – 12 måneder.

april 11, 2012 in 06-12 mnd, 12-18 mnd, Utviklingen det første året

Tidlig krøkes den som god sekretær skal bli…

For ett år siden hadde vi en bitteliten baby i armene, vi kjente henne ikke, men det gjorde ingenting, hun var vår, og hun var fantastisk. Nå, ett år senere, kjenner vi henne godt, og hun er hundretusen ganger mer fantastisk enn jeg hadde turt å drømme om da hun lå inni magen min. Det er en ære å få være mamma’n hennes, og hun lyser opp dagen min hver dag.

De siste ukene har hun bare blitt flinkere og flinkere til å gå, og nå går hun nesten alltid. Til og med med vintersko på beina, og det er ikke bare bare for ei lita snuppe. Hun strevde lenge før hun knakk den koden og slutta å snuble i de merkelige greiene vi festa på føttene hennes. Før var hun bare glad i skoene sine om de sto i hylla, nå elsker hun dem når de er på også – da kan hun jo åpne borrelåsene! Jeg lukker dem, hun åpner dem, jeg lukker igjen, og hun åpner, sånn går det hver eneste morgen på tur til barnehagen. Men jeg trøster meg med at hun ikke har forstått at det går an å ta dem av.

Hun snakker mye, ikke som i forståelige ord eller ord som hun forstår betydningen av, men mest kinesisk, eller ett eller annet språk vi ikke kan. Litt norsk kan hun også, men det har ikke kommet så mange nye ord i det siste. Hun sa «tett-ei» en stund, og da var det tydlig at hun mente kosekluten sin, som forøvrig lyder navnet «teddy’n», men nå virker det som hun har helt glemt det, så jeg vet ikke jeg. Det kommer når det kommer, enn så lenge kommuniserer hun veldig godt med kroppsspråk, så det er ingen fare.

Hun har fått et skikkelig temperament! Det er ingenting i veien for at denne jenta vet hva hun vil, og hun prøver det hun kan for å få viljen sin. Hun hyler, skriker, vrir seg, og er du innenfor intimsonen hennes så klepper hun tak i deg også, med neglene. Ikke serlig godt akkurat, men det er vel noe man må regne med. Heldigvis har vi fortsatt mange triks i ermet, og hun er stortsett veldig blid å fornøyd, men har hun først blitt sint så er hun det til gangs også.

Oppmerksomhet er det beste hun vet. Og hun storkoser seg i store forsamlinger, hun ler med om vi ler, og om vi ikke ler så presser hun ut latter etter latter for at vi skal le av henne. Hun tuller og tøyser mye, og jo flere folk som ser på henne, jo bedre er det! Og alt hun ikke får lov til er kjempegøy! Typisk, hæ? Hun løper fortere enn balansen hennes takler når hun bestemmer seg for at hun skal sitte på Baileyz som ligger i senga si. Her gjelder det å ikke sove i timen altså, for gurimalla hvor fort det går!

Når vi spiser og hun er forsynt strekker hun ut hånda og sier «ta’a», noe som betyr takk. Hun tar oss altså i hånda når hun sier takk for mat, og når hun har gjort det så tar hun av seg smekken, eller prøver iallefall, det er ikke alltid like lett. Hun har også blitt veldig flink til å spise både med skje og gaffel, og hun gir bestikket sitt til oss om hun vil ha hjelp til å få på maten, det er nemlig en skikkelig utfordring for henne. Men hun jobber med saken! Glass har hun ikke helt fått teket på ennå, hun har fortsatt et stort hull i underleppa, så stort at hun gjerne tømmer vannet sitt rett i fanget fordi hun ikke klarer å forstå at det renner ut når hun bekker litt på glasset sitt.

Yndlingsleken hennes for tiden er å plukke opp en ting og gå å gi det til noen, og hente en ny ting å levere. Sånn kan hun holde på lenge! Helt til hun blir lei, og heller går å plukker dvdene ut av coveret sitt, eller drar utover alt vi har i de nederste kjøkkenskuffene. Heldigvis har hun blitt veldig flink til å legge ting oppi skuffene igjen også, så da er det litt mer greit enn det var når hun bare dro det utover.

Og ja, dette innlegget skulle egentlig vært postet for noen uker siden. Men jeg skreiv det ferdig, lagra det mens jeg leita etter et bilde å ha med, glemte hele greia, og trykka aldri «publish» – sånn kan det gå!

Også har jeg kommet frem til at jeg har skrevet nok måned-for-månedsoppdateringer om utviklingen hennes. Fra nå av blir det nok skrevet etterhvert som det skjer spesielle ting.

Ane – 11 måneder.

februar 27, 2012 in Utviklingen det første året

Etter Ane startet i barnehagen har dagene flydd forbi fortere enn noen gang. Og jeg kjenner at følelsen av å få for lite tid med henne absolutt har meldt sin ankomst, men det er nok dessverre hverdagen som har banka på døra her i Melkvika også.

Selv om hun for meg ikke har vært baby siden hun var 3-4 måneder, så går det mer og mer opp for meg at hun faktisk holder på å bli stor. Nå har hun lært å gå! Hun kryper riktignok mer enn hun går, men det blir flere og flere skritt for hver dag, og om hun har godt tid kan hun gjerne gå. Om vi prøver å få henne til å gjøre det derimot, da vil hun ikke, da slenger hun seg ned på knærne, og går videre på dem, på sin egen merkelige måte. Og hun elsker å klatre, alt som kan klatres på er veldig gøy om dagen, og nå har hun lært å klatre opp i sofaen. Jeg er riktignok ikke så stor fan av det, ettersom hun ikke forstår at hun faktisk kan falle ned når hun kaster seg bakover, men det kommer vel det også. Hun klarter også opp i dukkesenga si, dukkevogna, benken på soverommet er gøy å stå på å se ut vinduet, senga til Baileyz er en god plass å ligge, sitte, bruke som klatrestativ osv. Og om stolen hennes står ved stuebordet, så sitter hun plutselig oppå det, veldig fornøyd! Som sagt, alt skal klatres på eller i.

Hun har også begynt å si «hei». Nå sier hun «hei» til nesten alt og alle. Og i de siste dagene så har hun begynt å si «do», gudene kan vite hva det betyr og hvorfor hun sier det, men hun elsker doen. I dag hadde Stian glemt å ha igjen døra dit, så mens jeg kledde på meg sto hun å leika med den wc-duck-greia nedi doen. Herlig? Vel, den var iallefall rein. Og hun ble pent nødt til å vaske fingrene etterpå. Hun brummer også, skikkelig knurring. Sikkert lært det av Baileyz tenker jeg..

Den siste tiden har hun fått øynene opp for å ta ting ut av bokser, kasser osv. Hun har en koffert hun pakker duplo oppi, har igjen lokket, så åpner hun og tar det ut, pakker det nedi igjen, tar det opp. Ja, sånn går egentlig dagene. To dager de siste ukene har hun funnet pakken med våtservietter i stellebagen sin, og det er samma greia med den også. Kjempegøy når hun har dratt utover en hel pakke våtservietter og slengt dem rundt i gangen. Jeg blir veldig fornøyd da kan man si, men jeg lærer ikke, stellebagen står fint i gangen hver dag, så jeg kan vel egentlig takke meg selv.

Hun har blitt veldig flink til å hjelpe til når hun skal kle av seg. Om jeg tar armene ut av genseren hennes, drar den litt opp på haka, og ber henne ta den av så gjør hun nettopp det. Samme med lua, den drar hun over hodet selv. Hun trenger riktignok litt hjelp av og til, men hun er jo tross alt egentlig bare en baby ennå.

Nå nærmer den store ettårsdagen seg, og jeg er i full gang med å planlegge bursdagskaka. Jeg og Ane har nemlig blitt enig om barbie-kake. Jeg spurte om hun ville ha det, og hun sa ja. Lykkelig uvitende om hva hun har takket ja til. Og jeg er lykkelig uvitende om hvilket prosjekt jeg har tatt på meg…

Ane – 10 måneder.

januar 20, 2012 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 8340 gram

Lengde: 72 cm (igjen…)

Lillesnuppa har blitt hele ti måneder, og barnehagejente! Om bare to måneder fyller hun ett år, og det er virkelig vanskelig for meg å forstå.

Barnehagen er fortsatt veldig morsomt, og vi får ofte høre at hun er veldig fornøyd og tillitsfull – noe som selvfølgelig varmer. Hun spiser som en helt, sover godt i vogna si, leker mye og er veldig aktiv. Hun har lagt sin elsk på en mann som jobber på en annen avdeling, og nesten hver dag er hun å finne i hans armer når vi skal hente henne. Han er riktignok også veldig sjarmert av henne, så om hun vil bli løftet opp, så blir hun løftet opp. Og om han går forbi oss i gangen når vi er på tur hjem så blir hun gladelig heller med han. Selv om hun koser seg i barnehagen så er hun veldig sliten på ettermiddagen, da kan hun sitte lenge i fanget å kose seg, og jeg må innrømme at det er veldig deilig at hun endelig har tid til det.

Hun har lært seg å reise seg uten støtte nå, men tør ikke å flytte på beina når hun står, selv om det ser ut som hun skal det veldig ofte. Vi venter i spenning på den dagen det skjer, men egentlig så er det like så greit at hun holder seg på alle fire, det blir mye mindre fall av det. De siste ukene har hun også begynt å klappe og vinke. Jeg klappa sammen med henne mange ganger mens jeg sa «jaaa, braaa» så om noen sier ja eller bra til henne nå så klapper hun! Hun har også forstått at det heter å klappe da, for hun gjør det om vi spør om hun kan det også. Også vinker hun om vi vinker til henne, eller om vi sier hadet. Hun er jo også stor på herming, så hun sier også «ha-ne» (altså hadet) innimellom, men riktignok bare når hun selv vil, og stortsett bare i barnehagen.

Middagen spiser hun nå med gaffel, helt selv, eller vi må stikke gaffelen i maten for henne, men hun har blitt veldig flink til å få den inn i munnen nå, i stedet for over hele kjøkkenet. Det er virkelig gøy å se på henne når hun holder på, det er nemlig ikke så lett å koordinere den hele tiden så gaffelen går inn i munnen både på kryss og tvers!

Hun har sagt bø lenge, men i kveld begynte hun med noe veldig komisk. Jeg pleier jo å legge hendene foran øynene, ta de bort og si bø. Ane tror hun har forstått greia med dette nå, noe hun ikke har, hun setter begge hendene en eller annen vilkårlig plass på hodet (aldri foran øynene), ser på meg, strekker armene i lufta og sier «BØ!» Jeg kan ikke annet enn å le, hun er veldig søt der hun sitter stolt og helt sikker på at hun har forstått hele opplegget!

Det absolutt søteste hun har lært i det siste er at hun koser om jeg spør om å få en kos. Det smelter hjertet mitt fullstendig!

Ane – 9 måneder.

desember 29, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 8040 gram

Lengde: 71 cm – tro det eller ei, hun har krympa én cm! (Mulig noen har målt feil, kanskje?)

Ane har blitt hele 9 måneder, nå er hun riktignok snart 9,5, men det var så mye som skjedde rett før jul så jeg rakk aldri å skrive ferdig dette innlegget, før nå. Det er bare snakk om dager til hun begynner i barnehage, og jeg er helt sikker på at hun kommer til å trives godt. Hun elsker andre barn, forguder at det skjer ting, og hun er veldig sosial og aktiv.

Hun har avansert «gåingen» veldig den siste tiden. Nå løper hun etter vogner, hesten sin, og gå-biler, som en ræser, hun holder seg riktignok godt fast fortsatt, men innimellom går det så fort at hun svinger og ruller rundt på gulvet! Stort sett går det veldig bra. Hun har hatt overraskende lite skikkelige fall. Og som regel smiler hun bare før hun kaster seg rundt og er opp på beina igjen. Det er jo lenge siden hun lærte å reise seg opp å stå, men nå har hun begynt å slippe taket på det hun holder seg i. Hun kan stå noen sekunder helt alene, og om hun har støtte på leggene kan hun stå i mange minutter. Det er riktignok skjelden hun står i ro så lenge, det er jo så mye spennende over alt! Hun står mer enn gjerne «i ro» om vi setter på musikk da, for hun har nemlig lært å danse. Og da er hun så søt, og ikke minst stolt! Hun lyser opp mens hun danser. Det kuleste er at hun ofte følger takten i musikken!

Lekingen hennes har forandret seg veldig de siste ukene, hun er fortsatt veldig flink til å leke alene. Men nå kan hun ligge å snakke (les: kjefte) til lekene sine, før kasta hun dem bare rundt. Når hun kaster dem rundt nå så forstår hun at de kan havne under noe, så hun legger seg ned, ser etter det å prøver å få det frem igjen. Og om det ikke går så ser hun på oss, og roper, så vi kan hente det for henne! Hun kan også sitte lenge alene å leke, og når hun finner ut at hun vil ha oppmerksomhet så slår hun seg på lårene og roper «HA HA!» Da må vi jo bare le av henne, og hun blir så fornøyd med seg selv, smiler og ler skikkelig, før hun leker videre! Det virker som det morsomste hun vet er å dra ut leke-boksene og ta ut alle lekene. Det ser virkelig ikke ut her når kvelden kommer! Men det er hennes hjem også, så hun får holde på som hun vil. Det må jo nesten vises at det bor et barn her.

Hun elsker også å være med på alt vi gjør hjemme. Hun vil mer en gjerne plukke ut av oppvaskmaskina, nei, foresten, hun vil mer en gjerne flytte inn i oppvaskmaskina! Hun elsker at jeg holder henne mens jeg lager mat, sortering av skittentøy tar hun mer enn gjerne tak i, og gulvvask er meget spennende! Støvsugeren derimot er hun livredd, om det skal støvsuges så skal hun sitte i fanget til noen.

Hun forstår mange ord nå. Og kanskje best av alt, hun vet hva nei betyr. Det er så deilig når jeg slipper å løpe etter henne over alt for å ta henne bort fra ting hun ikke får borti. Hun er stort sett flink til å høre etter når jeg sier at det ikke er lov, men innimellom, spesielt når hun er trøtt, blir hun illsint. Hyler, kliper og slår, eller evt griner. Hissigproppen! Språket hennes er også betydelig utviklet, hun har lært å si bø. Og hun prøver å herme mye av det vi ser. Hun sier bæ, mø, en pipende merkelig lyd som høres ut som mjau, og noe som ligner på æsj, når vi ber henne si det eller sier det selv, vel og merke. Men det er så gøy å høre at hun prøver!

Hun har begynt å spise middagen sin selv nå, riktignok med fingrene. Men når vi prøver å gi henne med skje så blir hun irritert, og plukker det ut av munnen for så å pakke det inn igjen. Så det er mye mindre frustrerende (ja, man blir frustrert etter en stund) å bare gi henne det så hun kan spise selv. Om hun får koppen sin, eller tallerkenen så flyr det riktignok i gulvet da, så hun spiser ofte rett fra bordet.

Hun har også begynt å kose med oss. Hun liker riktignok best å lugge og klipe, men når hun bestemmer seg så liker hun kosing også. Da tar hun rundt oss med begge armene og legger kinnet sitt inntil vårt. Innimellom tar hun også ansiktet mitt mellom hendene, ser meg lenge i øyene, og gir meg en skikkelig våt suss. Her susses det nemlig med åpen munn og tunga ut!

Ane – 8 måneder.

november 21, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 7480 gram

Lengde: 72 cm

Nå har den lille snuppa vår blitt hele 8 måneder. Den siste tiden har gått ekstremt fort. Faktisk så fort at jeg for noen uker siden ble nødt til å telle meg frem til hvor mange måneder hun hadde blitt. Jeg var usikker på om hun ble 7 eller 8 måneder. Men nå er det altså litt over 8 måneder siden hun ble født. Tiden har innimellom gått veldig sakte, men når jeg ser tilbake på det, så har den flydd avgårde!

Den siste måneden har hun brukt på å få stor kontroll på bevegelsene sine, til både glede og stress for mamma’n! Hun er veldig flink til å sette seg ned, ikke bare slippe seg, når hun står, hun kan klatre over høye dørkarmer uten å slå seg skikkelig, og hun støtter seg mot det hun står ved om hun skal slippe taket på det. Men hun klatrer også over alt hun ikke skal over, klatrer opp i senga til Baileyz, karrer seg oppi vippestolen, og hun prøver å klatre i bokhylla si.

Etter et par fall der hun deisa ned på rumpa når hun holdt seg fast med bare en hånd har hun nå også forstått at man kan sitte på rumpa. Og hun har lært å sette seg opp når hun styrer på gulvet også. Hun går rundt møblene, og etter boksene i expedithylla på stua. Det er også veldig gøy om noen holder henne i hendene så hun kan få gå sammen med oss, da løper hun avgårde!

Hun er veldig flink til å spise. Nå starter hun dagen med en flaske melk, så spiser hun brødskive til frokost, frukt til lunsj, middag, og grøt og en flaske melk til kvelds. Hun har også fått smake frokostblanding, minifras er en genial frokost når mamma’n har glemt å ta opp brød kvelden før. Den falt veldig godt i smak. Både hos Ane, og den pelskledde skapningen hun gir maten sin til når hun begynner å bli mett, nemlig Baileyz. Hun nyter hvert sekund når Ane spiser selv, det blir mange smakebiter til henne også da. Og Ane syns det er veldig morsomt når Baileyz hopper opp på stolen hennes og spiser av brødet hun har i hånda. Jeg filma dem en dag, så dere kan få se filmen i morgen! Min teori er at hun deler maten sin med vofsen for å få smake på hennes mat, her om dagen hadde jeg nemlig glemt å ta opp skåla til Baileyz. Ane fant den mens jeg var på do, og hun gomla i vei, og ble illsint når jeg tok det ut av munnen hennes igjen.

Bading er veldig gøy. Hun tror tidvis at hun er en havfrue, for hun vil helst ha ansiktet under vann. En kveld lot jeg henne prøve også, i håp om at hun forsto at det ikke var så lurt, men hun tok ikke til seg lærdommen, og ser fortsatt ut som en julenisse hver gang hun bader. Hun har noen badeender, en stor og tre små, og en veldig kreativ kveld ble de døpt Anders, Andy, Ando og Andrine. Men det er altså ikke bra nok, her er det badeskummet og klutene som skal lekes med og smakes på.

Hun lager masse lyder nå. Hun knurrer, da blir Baileyz skeptisk. Hun lager samme lyd som nagazulene i Ringenes Herre, hun har nemlig vært hås, og da finner man mange nye måter å bruke stemmebåndene sine på. Hun kan også si mamma, pappa, nam, og nei. Også er hun god på roping, litt vel flink spør du meg. Og om jeg sier «Ane, kan du synge? La-la-la?» Så sier hun «LAAA-LA’A-LALALA!» Det er gøy å se at hun forstår så mye! Hun kan også å vise hvor stor hun er, og hun har lært å leke borte-bø selv. Hun har også begynt å lære å vinke, ikke helt dreisen på det ennå, men det er tydelig at hun prøver.

Ane – 7 måneder.

oktober 19, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 7210 gram

Lengde: 70 cm

Ane vokser, etter min mening, alt for fort! Det er veldig gøy at hun er så aktiv, nyskjerrig og utforskende som hun er, men det er også veldig slitsomt. Hun må passes på hele tiden, og om jeg ser bort i fem sekunder så er hun høyt og lavt. Det kan være med nesen i blomsterpotta som står på gulvet, begge armene oppi vannskåla til Baileyz, tyggende på en ledning, eller som før en dag her, stående, uten støtte, i matstolen sin! Hele dagen går med på å løpe etter henne når hun farter rundt, for å passe på at hun ikke skader seg på noen måte, eller spiser noe hun ikke skal ha.

Når jeg skreiv forrige månedsoppdatering så hadde hun nettopp begynnt å krype, nå har hun jo fått øvd mye mer, og hun har blitt en reser! Og ikke bare kryper hun, hun reiser seg opp å står, hun setter seg opp på knærne, og hun klatrer i alt hun får muligheten til å klatre i. Det morsomste hun vet når hun farter rundt på gulvet er å finne noe hun ikke får lov til å borti, for så å hikste og sette fart – og da er det meningen at man skal fange henne. Hun har også forstått hvordan hun skal komme seg over høye dørkarmer, da skyter hun rompa i været, står på armer og bein (altså ikke på knærne), slenger seg sånn at hun får magen opp på kanten, og kaver seg over. Også drar hun ut en av lekeboksene sine av expedithylla på stua for å reise seg opp å skyve den forover så hun kan gå bak. Ingenting er bedre enn å starte dagen når denne prinsessa står fornøyd å ser på oss (dvs. stortsett Stian, ettersom jeg er så morgentrøtt) i senga si når vi (fortsatt Stian) kommer for å hente henne på morgenen.

Hun elsker mat! Aller helst vil hun ha maten vi spiser da. Det smaker mye bedre om det kommer fra et «voksen fat» og på gaffel, nemlig! Så langt spiser hun alt bortsett ifra barnematglass med fiskeboller i hvit saus. Når hun fikk det stakk hun tunga ut å prøvde å riste av maten. Det var også da hun lærte å like vann. Maten var så ille at til og med vann var godt, med andre ord. Stakkars! Stortsett lager jeg middagen hennes selv, og hun er fornøyd med det. Spesielt godt liker hun pasta bolognese (oppskriften kommer når jeg finner den igjen!) Hun har også blitt veldig flink til å spise brød, nå spiser hun det til frokost sammen med oss hver dag. Noe som er veldig koselig!

Hun lager ikke så mange bevisste lyder. Hun sier fortsatt «aaaahmnaaam» når hun får mat, og hun har begynnt å si «maaa» mens hun kryper etter meg å gråter. Jeg hadde jo selvfølgelig et lite håp om at det betydde «mamma», men hun sier det hver gang hun er sulten, så det er nok heller «mat» hun mener.

Helt siden hun var rundt tre måneder så har hun hatt kløe i munnen. De siste ukene har hun blitt skikkelig «kulete», og i går tittet en bitteliten tann frem. Jeg syns hun er supersøt, og hun ble plutselig så stor nå. Vi kjøpte tannkost til henne straks hun ble så stor at hun kunne holde i noe (det anbefales så absolutt!), så tannpuss var null problem. Hun er jo vant til å ha den i munnen, så hun ler bare når vi pusser tanna hennes.

Temperamentet hennes begynner å komme frem. Om jeg tar henne bort fra noe hun gjerne vil borti så blir hun veldig sint, strekker armene i været, for at jeg skal slippe henne ned, mens hun spreller med armer og bein, og roper – høyt! Om jeg tar henne inntil meg da så smekker hun til meg i frustrasjon. Egentlig veldig lite sjarmerenede, men jeg syns det er litt søtt jeg – enn så lenge!

Og bare sånn før noen slakter meg for at hun klarte å reise seg i stolen sin så bruker jeg aldri å gå ifra henne der. Jeg sto en meter unna å skulle hente vann til henne, og så bort i kanskje 5-10 sekunder. Det viktigste er at det gikk bra – hun lo bare og var veldig fornøyd med seg selv i det jeg satt henne ned igjen. Og nå er jeg på jakt etter seler som passer til stolen!

Ane – 6 måneder.

september 20, 2011 in 06-12 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 6770 gram

Lengde: 68 cm

Den bittelille babyen vår har plutselig blitt 6 måneder, et halvt år med andre ord. Det er virkelig helt vilt! Hun vokser i rekordfart, og lærer nye ting hver dag. Det er så gøy! Personligheten hennes kommer jo mer og mer frem for hver dag som går, og hun er virkelig herlig!

Dagen etter hun ble 5 måneder så kom hun seg opp på alle fire. Og den siste tiden har hun blitt tryggere og tryggere på det. For noen uker siden to hun sine første åle-tak, men det var veldig tydelig at hun ikke hadde helt kontroll på hva hun holdt på med for noen minutter ettepå fikk hun det ikke til igjen. Men nå har det tatt av, hun raser rundt på gulvet. I går fikk hun til å krype, riktignok bare tre-fire tak, men hun tester det mer og mer for hvert minutt. Akkurat nå bytter hun på å krype og åle, hun kryper litt, men det går for sakte eller så mister hun balansen, da slenger hun seg frem og drar seg bortover gulvet.

Hun har tatt store skritt når det kommer til mat også. Hun spiser hjemmelaget mat, ikke så veldig mye ettersom hun fortsatt ikke er helt trygg på at den har klumper. Men hun synes det smaker godt. Hun har også begynt å spise brødskive, den smaker helt klart best om hun får spise selv da. Og det får hun lov til, det blir masse smuler og litt søl, men det må til for at hun skal lære det. Helst vil hun ha brød uten pålegg, men prim synes hun er godt.

Bablingen hennes har blitt mye mer avansert nå. Og det er veldig tydelig at hun prøver å herme etter det vi sier. I helga sa hun «hei hei» og «heia», hun skjønner jo ikke hva hun sier, men hun prøver å lage de samme lydene som oss. Hun er veldig klar over at «nam-nam» har med mat å gjøre da, for hun sier det hele tiden mens hun spiser. Hun får ei skje, og sier «mmmhammhamm» mens hun spiser, så gaper hun for å få mer, og når hun får det sier hun «ahmmhaammm» igjen. Og om hun blir sulten så roper hun gjerne det mens hun smatter med munnen og sutter på leppa si.

Hun har ikke fått helt taket på å sette seg opp ennå, men hun sitter fint. Hun kan sitte i fanget uten at vi holder henne, og hun kan sitte sammen med oss på gulvet, støtt som et fjell. Om hun blir sliten så legger hun seg over på magen, og raser videre bortover gulvet.

Den siste uka har hun begynnt å bli redd for å være alene. Om jeg går på kjøkkenet så hyler hun skikkelig, og hun skal overhodet ikke ligge på rommet sitt alene! Litt bedre har det blitt de siste dagene, men før helga måtte jeg ta henne med til og med om jeg skulle på do. Noe som til tider er ekstremt slitsomt. Det eneste som oppholder henne om jeg går er speilet eller Baileyz.

Hun elsker å herje, «borte, tit-tit» har blitt kjempegøy. Og hun ler høyt når vi kiler henne, synger sanger, eller tuller med henne.

Det verste hun vet er å kle – på eller av seg, hun hyler skikkelig. Men vi har begynnt å leke «borte, tit-tit» når vi tar ting over hodet på henne, og telle når vi tar armene inn i bodyen, genseren, jakken eller hva det nå skal være. «Åååå 1, ååå 2, ååå 3, å der var hånda» – høres helt teit ut, men det funker. Jeg tror hun synes jeg er litt rar da, for hun ser litt merkelig på meg, eller så ler hun.

Hun klør forsatt veldig i munnen, selv om vi fortsatt ikke ser noe til tennene. Alt skal smakes på, og steinplata under vedovnen er det beste hun vet. Sær? Jupp. Men hun er søt!

Ane – 5 måneder.

august 20, 2011 in Utviklingen det første året

Vekt: 6550 gram

Lengde: 67,5 cm

Ane har aldri vært en slitsom baby, hun har alltid vært som en drøm, og alle sier at vi har vært heldige. Og det har alltid vært godt å være mamman hennes, men nå som hun begynner å bli litt større, rutinene er skikkelig på plass, hun kan leke lenge for seg selv, hun liker å kose, og hun er enklere å forstå så kjenner jeg virkelig hvor mye jeg elsker det! Jenta er mer fantastisk enn noen gang, og hun lyser opp hele tilværelsen!

Hun er fortsatt veldig aktiv. Hun flytter seg fort rundt på gulvet til tross for at hun ikke skjønner helt dette med å dra seg forover og bakover. Hun snurrer, ruller og flytter seg rundt, hun kommer seg bakover, men det virker ikke som hun skjønner helt hvordan hun gjør det. Det er vel ikke lenge til. Hun løfter rompa i været, og hun kan holde overkroppen langt over bakken selv om hun bare støtter seg på en hånd.

Til tross for at hun blir bare mer og mer aktiv så har hun nå begynt å like å sitte i vippestolen, men kun om hun får se tv. Hun får ikke sitte der så lenge i gangen, men det er veldig praktisk når jeg skal lage meg frokost. Hun styrer nemlig sånn når hun ligger på gulvet at om hun blir plassert der rett etter hun har spist så kommer alt i retur relativt fort!

Hun har begynt å bable mye, men kun når hun er på kjente plasser, eller når hun begynner å bli husvarm. På nye steder blir hun oppslukt i hvordan ting ser ut, og «glemmer» at hun kan lage lyder.

Vi har nå innført både lunsj (fruktmos), middag (middagsmat), og kveldsmat (grøt). Hun krever mye mat, og for at hun ikke skal få for mye melk så trenger hun noe som metter skikkelig. Fruktmos er nok favoritten, spesielt hjemmelaget eplemos. Det er ikke så lenge siden vi innførte middag, og til å begynne med var hun ikke overbegeistret for det, men nå ser det ut til å falle bedre i smak det også. Ettersom vi ikke har noe fryseplass å skryte ennå så får hun bare middagsglass ennå, og hun foretrekker de med litt smak. Altså ikke de med bare grønnsaker. I går fikk hun spaghetti, og hun ble helt vill! Grøten er hun veldig glad i så lenge hun ikke er for trøtt, da vil hun ikke ha særlig mye og foretrekker flaska si. Hun har også lært å holde flaska selv. Vi må selvfølgelig hjelpe til med å holde den opp så hun ikke bare svelger luft. Men hun tar tak i den, fører den til munnen, og holder den der selv.

Hun sovner nå nesten med en gang på kvelden, og hun sover også endelig godt på dagtid. Før var det veldig enten eller, men nå som jeg har begynt å la henne få sove i senga på dagtid også så går det som en drøm. Og om hun blir urolig så gir jeg henne bare ei lampe vi har kjøpt på ikea som skifter farge, da ligger hun bare å ser på den til hun sovner.

Til tider så har hun veldig mye kløe i munnen, men vi ser fortsatt ingen tenner. Tannkosten har vært en del av kvelds- og morgenstellet lenge nå, hun får holde den og tygge på den som hun vil. Og de siste kveldene har jeg også «pusset tennene» hennes, bare så hun skal bli vant til at vi gjør det, og hun synes det er veldig morsomt!

Hun ler dagen lang, og synes all oppmerksomhet er himmelsk. Hun elsker å tulle, og hun er ekstremt kilen. Og når hun skjønner at vi skal kile henne så ler hun skikkelig! Latteren hennes er herlig, og det er ingen tvil om at denne jenta er fornøyd med tilværelsen. Noe som selvfølgelig er veldig godt for mammahjertet mitt. Og når det er en stund siden hun har sett oss så lyser hun opp når vi kommer inn i rommet. Hun strekker også armene ut om hun vil til noen, noe som gleder alle!

Ane – 4 måneder.

juli 19, 2011 in 0-6 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 5910 gram.

Lengde: 64,5 cm.

Ane blir bare herligere og herligere for hver dag som går! Hun sover fortsatt hele natta (ca fra 20.30 til 08.00), spiser godt, smiler og ler det meste av dagen, og elsker herjing. Jo mer vi tuller eller kaster henne rundt jo morsommere er det. De siste ukene har hun virkelig fått øynene opp for Baileyz, hun studerer henne skikkelig, følger henne med blikket, drar henne gjerne litt i ørene om hun får muligheten, og blir veldig ivrig når hun kommer i nærheten av henne.

Hun har jo som kjent lært å snu seg fra ryggen til magen (video fra når hun nettopp hadde lært det kan du se her), og nå ligger hun knapt på ryggen lenger. Om jeg legger henne på ryggen så er hun over på magen i løpet av få sekunder, og hun kommer seg nå rundt både til høyre og venstre. Hun har blitt en skikkelig spreking! Hun har også fått teste hoppegynga noen ganger, og det er gøy! Da svinger hun seg rundt, hopper litt, ser på føttene sine, og er veldig fornøyd. Hun har blitt enda mindre glad i å sitte siden forrige månedsoppdatering, nå jobber hun alt hun kan for å komme seg opp av både bilstolen, vogna og vippestolen. Og hun blir illsint når vi legger henne bakover for å få på henne seler. Å sitte på fanget derrimot går bra, selv om hun helst skal stå der også.

Føttene er for tiden veldig spennende! Hun oppdaget dem for noen uker siden, og nå holder hun ofte et godt tak i de. Hun har også forstått at hun kan lage forskjellige lyder. For to-tre uker siden var gurgling det store, og nå er det «fiselyder». Hun lager kyssemunn og blåser alt hun har (veldig morsomt når hun har smokke i munnen – den skytes ut!). Hun sikler på linje med en St. Bernhards, så spruten står rundt henne. Spytting forsto hun hvordan fungerte på denne måten, og nå spytter hun i tide og utide.

Den siste måneden har hun også lært seg å le skikkelig, og det er verdens beste lyd! Jeg jobber hard hver dag for å få henne til å le – det sitter nemlig litt langt inn til tider. Men med litt kasting i lufta, kiling, «borte-bø», rim og regler, eller småskumle lyder så hikster hun skikkelig.

Hun har fått sansen for leker, hun rister, smaker, babler, og studerer de nøye. Nå har hun også gått inn for å prøve å få tak i de når hun ligger på magen. Bøker er også veldig spennende, hun er skikkelig interessert om vi ligger på gulvet og ser i bøker. Studerer de, babler litt og vil gjerne ta på bildene.

Hun elsker folk, og smiler til de fleste. Iallefall de som tar henne opp. Hun hater å må ligge rolig! Hun snurrer til og med rundt og rundt i senga mens hun sover. I går fant jeg henne med beina på hodeputa! Ettersom hun har blitt så lang så har vi nå tatt i bruk sportsdelen på vogna, noe hun synes er veldig stas. Endelig kan hun følge med på alt som foregår! Vi har også (for noen uker siden) senket bunnen på sprinkelsenga, det er bedre å være føre var, og sånn som hun romsterer etter hun har lagt seg så er det betryggende å vite at hun ikke tilfeldigvis faller ut!

Hun er jo et flaskebarn, og behovet for mat vokser i takt med vekta hennes. Hun har fått grøt en stund, men forrige uke fikk hun også smake eplemos. Det falt virkelig i smak! På torsdag skal hun få smake pære også, så det blir spennende. Nå får hun fruktmos på formiddagen og grøt med sviskemos til kvelds, noe hun virker veldig tilfreds med.

Ane – 3 måneder.

juni 19, 2011 in 0-6 mnd, Utviklingen det første året

Vekt: 5530 gram.

Lengde: 61,5 cm.

Den lille jenta vår vokser i rekordfart, og det virker som hun har bestemt seg for at hun er ferdig med å være baby. Hun hater å ligge i fanget, med mindre hun er stup-trøtt, eller får mat. Hun skal opp å se seg rundt! Hun er usedvanlig våken og oppmerksom, og elsker at folk snakker til henne. Det er tydelig at hun vet hvem hun kjenner nå, hun blir til tider helt «sprelsk» når hun ser meg eller Stian, men hun er noe forsiktigere til folk hun ikke kjenner så godt. Hun begynner å bli ganske skeptisk, og kan bli veldig redd om noen hun ikke kjenner snakker med henne, men om hun får være i våre armer er det veldig gøy, for da vet hun jo at hun er trygg.

Hun kan ligge lenge alene nå, både i vippestolen og under babygymmen. Hun kliper tak i lekene som henger over henne (og selvfølgelig håret mitt..), og alt hun får tak i skal smakes på. Til min store glede så har hun i det siste virkelig begynnt å kose med «teddy’n» sin (en koseklut med bamsehode). Og hun gnur ansiktet sitt inn i den om hun er trøtt. Det er godt at hun kan bli glad i den sånn at den blir en trygghet når hun skal sove.

Det at hun snur seg fra magen til ryggen har nå blitt en bevisst handling, men hun velter av og til over uten at det er med vilje også. Hun prøver også innimellom å snu seg fra ryggen til magen, men kommer ikke lenger enn at hun blir liggende på siden. Hun har heller ikke helt forstått at hun kan komme seg tilbake på ryggen igjen selv, så hun ligger sånn å roper, helt til noen kommer å hjelper henne tilbake på ryggen.

Jeg venter fortsatt tålmodig på den dagen hun ler skikkelig. Hun prøver av og til, men ender opp med å hoste masse istedet. Det kommer vel om ikke så lenge for det er tydelig at hun har begynnt å synes ting er morsomt. Hun ler på en måte uten lyd når vi tuller å kiler henne. Også har hun blitt ei skikkelig kosejente! Hun kan godt sitte litt på fanget nå å kose med oss, hun har ei hånd over skuldra og ei på brystkassen til den som holder henne, legger hodet på skuldra eller i halsgropa vår, og sånn kan hun innimellom sitte lenge. Når hun har bestemt seg for at hun vil ha kos, vel å merke!

Hun er ikke så veldig glad i at det er så varmt som det er nå. Hun sover ganske dårlig på dagtid, spiser lite, men drikker litt vann mellom måltidene så hun ikke skal bli dehydrert, sutrer litt mer enn når det er kaldere i været, og svetter som om hun har løpt Hitra rundt. Hun sover heldigvis fortsatt hele natta. Hun legger seg en gang mellom 20.00 og 23.00, det kommer litt an på når hun våkner etter den siste duppen sin, og våkner som regel mellom 07.00 og 09.00 en gang, men da kan hun godt ligge litt i senga å kose med «teddy’n» så lenge vi gir henne smokken om den faller ut. Hun kan være litt vrien å legge da, men hun er jo en drøm i forhold til mange andre babyer så godt som hele dagen og natta, så det tåler vi!