Hitraløpet!

april 14, 2012 in 12-18 mnd, Hverdagen

I dag våkna vi til strålende sol, og jeg fikk en intens trang til å gå tur. Stian skulle jobbe, og jeg kom fram til at det ikke var det samme å gå helt alene. Men rett etter frokost fikk jeg et spørsmål på facebook om jeg skulle jobbe, eller om jeg ble med å gå Hitraløpet. Og jeg var ikke sein å be, 45 minutter etterpå hadde vi pakka sekken, ordna oss, kjørt til Fillan, kjøpt solbriller og var klare til å gå.

Ane ble påkledd og plassert i bæremeisen, og vi la ut på tur sammen med min kjære senterkollega Ann. Vi hadde hørt at deler av løypa ikke skulle være med pga mye snø, noe som etter en stund viste seg å ikke stemme, og ettersom det ikke var særlig godt merket i startet på løypa så gikk vi feil. Vi starta altså i slutten på runden, og gikk imot alle de andre. Men vi fikk hilst på de aller fleste som gikk da, det var ikke så dumt. Ane kosa seg skikkelig, og var blid og fornøyd hele turen. Hun sov vel en halvtime, dinglende på ryggen min. På slutten kjente jeg det godt i lårene at jeg hadde gått med ca 15 kg ekstra på ryggen, men guri så godt det føles nå!

Etter vi kom hjem sov Ane i tre timer, og våkna med feber og ei tann som holder på å trenge igjennom tannkjøttet, Baileyz kapitulerte i solveggen ute, og jeg gikk igang med å lage middag. Ane fikk også dessert, smoothie av bringebær, banan, blåbær, vaniljekesam og appelsinjuice, noe som falt veldig godt i smak. Hun måtte jo selvfølgelig få prøve å drikke den selv. Vel, et bilde sier mer enn tusen ord – hun må ha hull i underleppa! (Og tro det eller ei, men her hadde hun nettopp tørka av seg rundt munnen..)

Needless to say, men hun ble sendt rett i dusjen etterpå, og kjøkkenet trengte en vask.

Den travle hverdagen.

mars 15, 2012 in Hverdagen

Etter jeg begynte på jobb igjen har bloggen virkelig ikke blitt prioritert i det hele tatt. Noe jeg syns er litt trist, men selv om bloggen betyr mye for meg, så er den veldig uviktig i forhold til det som virkelig betyr noe i livet. Og når det som opptar hjernekapasiteten min for tiden ikke egner seg så veldig godt til å ligge på nett så vet jeg ikke hva jeg skal skrive om heller. Så da blir det litt sånn. Nå som våren er like rundt hjørnet kjenner jeg godt at energien er på vei tilbake igjen. Da er det mulig at jeg har litt energi igjen til å blogge også.

Denne uka har gått med til bursdagsforberedelser. Ane fyller jo ett år på mandag, så på søndag har vi invitert fullt huset av familie og faddere. Det er nesten så jeg er glad for at noen ikke får til å komme, ikke fordi jeg ikke vil ha de her, men fordi jeg ikke klarer å forstå hvordan vi skal få plass til alle. Stian har stor familie, og jeg har stor familie, Ane sin familie er med andre ord kjempestor! Egentlig kunne vi arrangert bursdagsuke, med selskap hver eneste dag.

I dag har jeg fri, så dagen går med til å rydde og vaske hus sånn at vi bare kan kose oss sammen med besøket i helga. Søstra mi og familien kommer på helgebesøk, og vi gleder oss masse! Ingenting varmer hjertet mitt så mye som å se Ane og Live (niesa mi) sammen, jeg smelter helt! Og Nicolai (nevøen min) har vært en av mine favorittgutter helt fra første gang jeg så han – dette blir så gøy!

Barbiekakeforma kom i hus på tirsdag, og helt siden da har jeg lett nettet rundt etter ei skikkelig oppskrift, men de er umulig å oppdrive, så jeg får bare prøve meg frem. Om jeg får det til så skal vi ikke se bortifra at oppskriften kommer på bloggen etterhvert! Det blir et morsomt prosjekt – håper jeg – så jeg ser frem til å starte med det. Tanken er at den skal lages av oboykakerøre, men tiden vil vise om det blir sånn. Vi skal også servere oreokake, cupcakes, og fruktsalat. Ane er ekstremt glad i mat, og jeg er ikke så overbegestret for tanken på at hun skal kjøre på med kakestykke etter kakestykke, derfor blir det fruktsalat også. Hun skal selvfølgelig få kake, men kroppen hennes er ikke vant til uberensede mengder med hverken sukker eller melk, så da liker jeg ideen med å heller gi henne litt kake, og la henne spise så mye frukt hun vil. Mamma skal ta med seg gulrotkake og svigermor skulle lage bløtkake, så jeg vil tro det blir nok kaker på bordet også.

Det er vanskelig å forstå at denne lille prinsessa allerede har vært hos oss i et helt år! På dette bildet var hun bare noen dager gammel, og hadde nettopp fått sitt første bad.

De siste dagene.

februar 2, 2012 in 06-12 mnd, Hverdagen, Strikking

Det har vært stille på bloggen lenge nå, alt for lenge faktisk! Men det å være tilbake på jobb gjør meg helt utslått. Jeg trives altså, ingenting om det, men det er så uvant med så høyt tempo og masse oppgaver hele tiden, så jeg blir veldig sliten. En vanesak riktignok, så det går seg nok til. I dag er jeg hjemme med ei jente som ikke er helt i form, og nå sover hun, så da har jeg tid til å oppdatere dere på ting som har skjedd her i huset i det siste.

Først og fremst så har Ane lært seg å gå! Av en eller annen grunn så vil ikke bildet bli lastet opp, men dere vet jo hvordan hun ser ut, så det får bli senere. Hun har jo gått en stund med støtte, men ikke tort å slippe taket. Men på mandag sto hun på gulvet å forberedet en skikkelig bleie, og når hun var ferdig gikk hun fire skritt før hun satte seg rolig ned ved siden av meg. Sjarmerende historie, eller hva? Til tross for minuttet før hun gikk så syns jeg hun var supersøt, og jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke! Jeg måtte jo sende ei melding til Stian for å fortelle det, og når han kom fra jobb reiste hun seg opp fra gulvet og gikk noen skritt mot han også. Gøy!

Ellers så har jeg kjøpt ny bil, som vi satser på å få henta i morgen. Passaten har lenge levd sitt eget liv, det gikk feks ikke an å komme seg igjennom tunnellen uten at turboen klikka, uten at noen har et svar på hvorfor det er sånn. På tirsdag ville den ikke starte, så nå må man til verks med startkabler hver gang man skal noen plass. Og vi er avhengige av to biler som vi kan stole på, så nå skal den byttes ut med en svart golf stasjonsvogn, og jeg gleder meg som en liten unge! Om du ønsker deg en delebil eller et reperasjons objekt i form av en volkswagen passat 1997-modell så rop ut!

Tiden jeg har hatt til rådighet mellom jobb, babykos, legging, matlaging og andre nødvendigheter har gått til å lage en tennbrikettskjuler på bestilling. Nå skal den være på tur i posten til den nye eieren, og jeg kan slappe av litt før jeg skal kaste meg over et maruissett til Ane når garnet kommer.

Her er bilde av trekket (det skal sies at boksen den skal på er litt større enn min da, så den ser litt hengslete ut her..) :

Tilbake på jobb igjen.

januar 11, 2012 in Hverdagen

Jeg er opptatt av at livet ikke skal fremstå som helt smertefritt på bloggen, ettersom livet består av opp- og nedturer, og jeg liker egentlig ikke at vi mennesker er så opptatt av å fremstå som perfekte. Jeg har null planer om å blottlegge hele sjela mi, men de sidene som jeg er klar for at verden kan vite ser jeg ikke noe poeng i å ikke skrive om. So here it comes, min opplevelse av å komme tilbake på jobb etter å ha vært borte i over et år.

De siste månedene har jeg gledet meg til å komme tilbake på jobb. Skikkelig! Selv om det har vært koselig å være sammen med Ane hver dag så føltes det ofte litt ensomt, og det ble mye av det samme. Innimellom følte jeg meg bare som «mamman til Ane» og ikke i det hele tatt som «Anne Lotte», noe som tidvis ikke var like enkelt. Jeg så frem til å være bare meg litt igjen, til å få møte mange nye mennesker, ha en hverdag som ikke var lik hver dag, og ikke minst komme meg ut litt alene.

Jeg hadde første dag på jobb i går, og det var over hodet ikke som jeg hadde sett for meg. Det jeg ikke hadde tenk så mye på er at ting forandrer seg i løpet av et år, det er ikke lenger de samme rutinene der, ting har byttet plass, ting blir gjort på andre måter, og ikke minst så er jeg annerledes, og jeg er «ny» igjen. Jeg liker det ikke. Jeg vet at jeg er flink til å jobbe, og jeg vet at jeg gjør så godt jeg kan. Ikke minst så vet jeg at jeg føler meg trygg på jobb, det er liksom min plass, og det har, mer eller mindre alltid, vært gøy å være på jobb, snakke med alle de menneskene jeg møter, treffe kolleger osv.

Hele dagen startet med at klærne mine ikke lenger hang i skapet mitt på jobb, så jeg måtte bla meg igjennom alt jeg fant av tøy. Greit nok, det skulle jo ikke være noe problem. Men det eneste jeg fant var jo stort nok til å romme en elefant, og jeg følte meg som en maskulin skapning kledd i en søppelsekk. Great! Vel, jeg prøvde å drite i det.

Etter noen minutter viste det seg at jeg skulle jobbe alene. Og det var det jeg fryktet mest med å komme tilbake, å bli alene første dag. Alt var jo helt nytt igjen. Jeg følte at jeg ikke fikk til noe som helst, den eneste som ville være vennen min den dagen var oppvaskmaskina, fordi den hadde ikke forandret seg. Alt annet var skummelt, veldig skummelt. Jeg sto i oppvasken lenge, alt ble skrubbet ekstra nøye før det fikk sin runde i maskinen. Egentlig hadde jeg mest lyst til å kjøre gråtende til barnehagen, ta med meg Ane hjem, og føle meg trygg igjen. Men jeg kunne jo ikke bare dra, det satt jo mange mennesker og ventet på lunsjen sin. Jeg prøvde å ta meg sammen, men det var ikke så lett. Følelsen av å være udugelig var alt for dominerende i meg. Jeg beit meg i tunga, og gikk ut til de sultne mannfolka som venta på mat. Jeg kan ikke huske at jeg klarte å se noen av dem i øynene en gang, fordi jeg var så redd. Det eneste jeg husker er at det var verre enn første gang jeg gikk ut den døra, jeg skalv som et aspeløv når jeg skulle rydde, mista ned kniver og gafler i hytt og pine, og det føltes som om alt jobbet imot meg. Jeg fikk ikke til noe, og følte meg mer ubrukelig enn noen gang tidligere!

Sakte men sikkert gikk dagen mot slutten, og jeg hadde fortsatt null følelse av kontroll, trygghet og den gleden jeg trodde jeg skulle ha. Jeg ville bare skifte, dra hjem, begrave meg under dyna, og aldri komme frem igjen! I morgen venter dag nr. 2, og jeg har mest lyst til å brekke foten eller få omgangssyke, sånn at jeg slipper å gå dit igjen. Jeg angrer på at jeg gledet meg, og på alle forventningene jeg hadde, alt ble knust, og akkurat nå har jeg aldri lyst til å jobbe en dag mer i hele mitt liv…

Det føles tungt, det er trist, og det er skummelt. Jeg har lenge følt at det er på jobb jeg er meg selv, men nå er det hele bare veldig, veldig skummelt, og jeg vil ikke tilbake. Hvor har da jeg blitt av? Forsvant hele meg når jeg ble mor?

Årets første tur.

januar 1, 2012 in 06-12 mnd, Foto, Hverdagen

Kvelden i går ble knallbra, og dagen i dag har heller ikke vært så aller værst! Vi startet med en bedre frokost, før vi gikk oss en liten tur i nærområdet. Fordelen med å bo på Hitra er at det er bare å gå ut døra, så er man i marka! Og Ane fikk jo både bæremeis og regnsett til jul, så det måtte jo prøves.

Her er turen i bilder:

Ane var den første som fikk på seg klærne, så hun fikk teste de nye regnklærne sine litt på terassen mens vi kledde på oss.

Klar for å se naturen fra pappas rygg!

Ane blir med onkelen og pappa’n sin for å se på ei jakthytte.

Ut på tur – aldri sur!

Meg og min kjære storesøster!

Ane avsluttet dagen, og startet 2012, med å reise seg rett opp fra gulvet. Uten støtte! Og i morgen starter hun i barnehagen. Hun vokser virkelig alt for fort!

I’m back!

desember 12, 2011 in Hverdagen

Hei igjen! Og ikke minst, takk for at dere har vært innom selv om det har vært pinlig stilt de siste 2-3 ukene. Nå skal dere få vite grunnen, og få høre litt om hva som har skjedd hos oss i det siste.

Du vet det har vært storm når:

  • Internettantenna, som var fastskrudd i veggen, har blåst (!) ned.
  • Lekeslangene som lå på taket (for å skremme bort måkene) plutselig befinner seg på gårdsplassen.

Du vet det har vært stormflo når:

  • Du må gå i nedoverbakke fra flytebrygga til land.
  • Naustet til naboen plutselig ligger midt ute i fjorden.
  • Resten av naustene i «nabolaget» er fylt av sjøvann.

Du vet du har vært uten nett lenge når:

  • Du har 298 uleste blogginnlegg på bloglovin, tiltross for at du har lest litt innimellom.
  • Du har 347 uleste mailer i innboksen.
  • Du ikke fikk en av julegavene du hadde kjøpt fordi du aldri fikk betalt regninga (som måtte betales først).

Du vet det har vært strømbrudd når:

  • Varmepumpa har takka for seg når man står opp om morningen.

Du vet du har halsbetennelse når:

  • Du aldri blir ferdig å hoste.
  • Vanlig hostesaft ikke funker.
  • Du tilslutt får ei hostesaft av legen som er så sterk at du er utslått i en time etter å ha tatt 10 ml.
  • Du lever på ibux flere dager etter hverandre.
  • Det føles som hele kroppen er fylt med slim, fordi det aldri blir tomt.

Takk for meg, og beklager ekle detaljer på slutten der. Jeg kommer sterkere tilbake!

Pakke, pakke, pakke…

oktober 25, 2011 in Hverdagen

Jeg brukte hele gårsdagen på å prøve å laste opp noen bilder vi tok på søndag. Stian kom hjem så seint at det ble ikke tid til noen langtur, men vi dro heller i barnehagen Ane skal starte i å lekte oss. Ane syns det var veldig stas med huske og humpedisse, vi testa også sklia, men hun syns bare det var helt greit, ikke noe kjempe stas, og hverken jeg eller Stian syns det var veldig gøy – jeg kan ikke huske at det var så skummelt når jeg var lita.. Men det ble iallefall noen fine bilder. Det megatreige nettet vårt vil ikke la meg laste dem opp nå, så dere får heller se dem senere.

Dagen i dag kommer nok til å gå med til pakking. Vi reiser jo til London på torsdag, og skal levere Ane til tante- og supernanny Marianne i morgen ettermiddag før vi setter kursen mot Trondheim i morgen kveld. Det kommer til å bli rart at hun ikke er sammen med oss hele dagen, men det blir godt også. Turen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, jeg er veldig sliten etter mange netter med kun noen timer søvn og lange dager med den turboen av en baby vi har. Jeg må bare påpeke at det ikke er hun som holder meg våken, hun sover som en stein, men jeg sovner gjerne ikke før klokka nærmer seg fire uansett når jeg legger meg, og det sliter på sjela når man må våkne igjen klokka 8. Og Ane kommer til å kose seg skikkelig, det er jeg helt sikker på!

Nå sover snuppa, og jeg skal benytte muligheten til å lage ferdig maten hun skal ha med seg når hun drar. Så skal jeg pakke tingene hennes, litt til Baileyz som skal være hos mamma, og til slutt litt for meg selv også. Puh, samtidig som jeg skal løpe etter Ane! Dette blir en travel dag!

Lesestund.

oktober 23, 2011 in 06-12 mnd, Hverdagen

Ane har blitt veldig interessert i bøker. Og ingenting er bedre enn når vi «leser» i dem sammen med henne. Hun elsker å se på bildene, prøve å plukke opp det det er bilde av, bla i boka, kaste den bortover gulvet, og smake litt på den. Spesielt godt liker hun å se på den siden med masse ansikter og kropper, da prøver hun å plukke opp øynene på barna.

En ettermiddag jeg skulle rydde i klærne hennes, og ta bort alt som er for smått, så lå disse tre på gulvet på rommet hennes å kosa seg med ei bok. Ane var veldig ivrig, og ville mer enn gjerne stå å se på boka. Og Baileyz skal være med på alt som skjer, hun går klistra til beina våre uansett hvilket rom vi er på, livredd for å gå glipp av noe. Så hun måtte jo være med på lesestunden hun også.

Nå sover Ane, Stian er på jobb, Baileyz ligger i senga si å snorker, og jeg skal ta en tur i dusjen. Så satser vi på å gå oss en skikkelig tur i dag, om været holder seg noenlunde greit. Ha en flott søndag!

Kosesøndag.

oktober 16, 2011 in Hverdagen

God kveld! Hvordan står det til hos dere? Det har lenge vært stille fra denne kanten. Rett og slett fordi nettet er treigt, vi har vært syke alle mann, og jeg har ikke hatt overskudd eller blogglyst. Men nå er den tilbake, tror jeg iallefall.. De siste dagene har vi fått på plass mye her. Og ting begynner å ta skikkelig form. Alle rommene nærmer seg å bli ganske organisert, og vi mangler egentlig bare å få opp litt bilder og annen pynt. Men det kommer etterhvert.

Vi har brukt helga på å kose oss og slappe av sammen. I går spiste vi gresk biff til middag, og sjokoladefondant til dessert. Det anbefales! Dagen i dag har gått med til å lage løpestreng til Baileyz, tørke litt støv og spise middag hos farmora til Stian. Noe som var veldig koselig! Ane hadde veldig lyst til å dra litt i ørene til katta hennes, og hun storkoste seg når også onkelen og søskenbarnet til Stian kom, og det ble servert vafler etter vi hadde sett i gamle fotoalbum.

Nå ligger Ane å sover, Baileyz ligger nydusjet foran vedovnen å varmer seg, Stian ser fotball, og jeg sitter her å skriver. Jeg lurer på om jeg skal finne frem strikkinga mi mens han ser kamp. Jeg holder nemlig på å lage en bukse til Ane, men jeg klarer ikke å bestemme meg om den skal ha Hello Kitty eller ugle på rumpa. Noen tanker om det?

In sickness and in health…

oktober 11, 2011 in 06-12 mnd, Hverdagen

… har man tatt på seg å være mamma. Så selv om både jeg og Ane er syk så kan jeg ikke legge meg i senga, tenke kun på meg selv, hvordan jeg skal bli frisk, og sove så lenge jeg vil. Neida, da må jeg opp, mate, stelle, kose med, og underholde Ane. Hun trenger også gjerne mer oppmerksomhet enn til vanlig. Og jeg merker at det krever mye mer av meg enn jeg egentlig er i stand til å gi når hodet mitt nesten eksploderer hver gang jeg bøyer meg ned for å ta henne opp, tårene nesten spretter om hun gråter, fordi det gjør så vondt. Leddene mine har mest lyst til å svikte når hun vrir og vender på seg i ubehag mens hun sitter i fanget mitt.

Og dagens høydepunkt. Det å få i henne paracet, nesespray, kloramfenikol og dentinox, når hun absolutt ikke vil ha noe av det i nærheten av kroppen sin, og jeg har mest lyst til å klone meg selv et dusin ganger for å komme igjennom hverdagen. Den stakkars lille jenta vår har altså influensa, øyekatarr, og sliter med tenner (noe mange av dere sikkert leser utifra «medisinene».) Og hun kaster seg så langt bort hun kan bare hun ser et tøystykke nå, i frykt for at det skal brukes til å tørke snør eller øyeverk.

Hun er heldigvis storsett i godt humør, og hun sover hele natta (bortsett i fra at hun våkner rundt klokka 23, og trenger litt dentinox, kanskje en paracet og litt vann eller evt. melk.) Matlysten hennes var også som vanlig helt til i går. I dag har hun bare drukket melk, vann, litt velling, og spist et beger med fruktmos. Til vanlig spiser hun både brød og grøt innen klokka 12, men nå vil hun egentlig ikke ha noe som ikke kommer fra flaske.

Vi kjemper oss gjennom sikling, feber og tårer, og gleder oss til dette igjen blir hverdagen:

(Mest fordi det er mye koseligere å vise slike bilder, enn bilder der snørr, sår nese og tårer er hovefokuset.)