Bloggtørke.

oktober 1, 2011 in Hverdagen

Jeg må bare beklage at det er så stille her for tiden, men det er veldig travelt på dagtid med ei lita snuppe som klatrer i alt som kan klatres i. Høsten har kommet, og da kommer jo også strikkepinnene frem, noe som resulterer i at jeg ikke føler jeg har så mye å dele før jeg har fått strikka ferdig noe. Og ikke minst så har vi megatreigt internett, noe som dreper det snevet av blogglyst som lever inni meg. Det er liksom ikke helt det samme å blogge uten bilder osv, men det tar jo en halv dag å laste dem opp. Men nå skal jeg fikse fasaden før frøken turbo finner ut at hun har slumra lenge nok – det er nemlig umulig å gjøre noe som helst når hun er våken!

Kveldskos.

september 24, 2011 in Hverdagen

(Om man ser bort i fra alle merkene på glassene så ser vel ikke dette så verst ut?)

Vel, kveldskos kan være så mangt. Det kommer vel an på hvem man spør, og når. Men i går betydde det en bedre middag og et glass vin sammen med min kjære. I kveld har jeg tørka støv av mammas gamle kjøkkenmaskin og bakt kanelknuter som står til heving nå. Vi skal lage pizza, bake ut kanelknute-deigen og kose oss. Håper dere også har en fin lørdagskveld.

Update.

september 19, 2011 in Hverdagen

Nystekte boller med hjemmelaget jordbærsyltetøy og kaffelatte. Kos!

God kveld, kjære lesere! Vi har hatt en fantastisk dag. Bildet viser hvordan dagen min startet. Boller med hjemmelaget jordbærsyltetøy er noe av det beste jeg får. Og jeg har lært meg å like kaffelatte de siste dagene. Nå har jeg faktisk lært å lage det selv også, så dere som tidligere bare har fått det når Stian har vært hjemme skal nå få servering når han ikke er her også! Ikke verst, sant? Jeg klarer å servere mine egne gjester, det skulle egentlig bare mangle.

Jeg og Ane var å spiste lunsj sammen med Stian på hotellet. Hun fikk spise brødskive alene for første gang, noe som var stas! Hun sa «nahmmm-ammm» mens hun slukte godt over en halv skive (riktig nok uten pålegg, for det vil hun ikke ha.) Flink ikke sant? Hun er jo tross alt 6 mnd i dag! Månedsoppdateringen kommer i morgen, da skal vi på helsestasjonen på babytreff. Og om noen har barn født i 2011, eller sent 2010, og vil være litt sosiale med andre småbarnsmødre så sleng dere gjerne med!

Nå er det alt for seint, nok en gang. Og jeg har ikke fått gjort noe i kveld egentli. Satser på at morgendagen blir litt mer produktiv! Sov godt, alle sammen.

Livet på (lande)veien.

september 16, 2011 in Hverdagen

Mange er vel kjent med at veiene her ute i øyregionen har krevd mange liv, og påført mange mennesker og dyr store skader, det er jeg også, men i dag forsto jeg virkelig hvorfor.

Jeg var en tur i Fillan for å kjøpe middag, og når jeg er på tur ut derifra så rygger plutselig en dame nesten inn i fronten på bilen min. Vi snakker 5 cm klaring. Hvorfor så hun meg ikke? Jo, fordi hun ikke så i min retning en gang. Egentlig skulle jeg bare latt som jeg ikke så henne, latt henne kjørt inn i bilen min å kryssa fingrene for at den måtte takke for seg så jeg hadde fått ny, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg stoppa, å prøvde å se litt sint på henne når hun så meg. Haha, innimellom er jeg så teit! Det kan vel egentlig hende den beste…

Uansett. Det tar meg ca 10 minutter fra jeg drar fra Fillan til jeg kommer hjem. Og ca 2-3 km før vi kommer til avkjørselen vår så er det ei relativt lang slette, det er med andre ord ikke noe problem å kjøre forbi (en bil) der. Og det var det en i rekka bak meg som gjorde. Men han kjørte ikke forbi en, heller ikke to, men tre biler, og ble liggende rett bak meg. Greit nok, jeg tenkte at han var en tulling å kjørte videre. Like før jeg skulle svinge av så slo tanken meg «han kommer sikkert til å kjøre forbi meg når jeg har på blink-lyset.» Og det var det ingen tvil om at han skulle, han gira seg ned så jeg var sikker på bilen hans skulle gå i lufta og skulle til å legge seg ut i det jeg så en trailer komme i mot. Og han (nå snakker vi om traileren) holdt så absolutt ikke fartsgrensa, som er 60. Surprise? Nei, de leker med livet sitt (og andres) alle sammen. Men hva gjør tullingen bak meg? Joda, han legger seg lik så godt ut for å kjøre forbi! Jeg ble livredd, det er snakk om en strekning på kanskje 20 meter. Jeg sto på bremsa, traileren satte igang et lysshow uten like, men tullingen, han klaska gassen i bånn som om han var alene på veien. Jeg var så sikker på at han skulle ligge klistra i fronten på traileren at jeg sto helt stille for å gi han så mye plass jeg kunne, det føltes som om det pågikk i en time. Men det var snakk om kanskje 20 sekunder, maks. Sikkert ikke så mye en gang.

Og vet dere hvem som holdt på å kjøre rett i rompa på bilen min når jeg bremsa sånn? Joda, hun som holdt på å rygge inn i meg i Fillan.. Jeg regner med at dere forstår at det ikke egentlig er henne dette handler om, men hva er sjansen liksom?

Tidenes valg.

september 13, 2011 in Hverdagen, Tanker og meninger.

Jeg har blitt overraskende interessert i politikk. Jeg ble gal av politikere når jeg var yngre, rett og slett fordi jeg ikke hadde tenkt over at det om jeg fikk svømming på skolen, gratis bøker, lekser, nytt eller gammelt klasserom osv. handlet om politikk. Jeg satt faktisk i styret i Operasjon Dagsverk i Sør-Trøndelag i to år, var elevrådsleder på vgs i et halvt år, og satt i fylkesstyret til EO (jeg flyttet til Hitra, derfor ble de to siste så korte «karrierer») helt uten å forstå at det jeg holdt på med var politikk. Det høres kanskje teit ut i dine ører. Jeg var jo klar over at jeg kjempet viktige saker. Men hadde det at det var politikk slått meg? Nei, for meg var politikk «kjedelige» ting, som hvor veier skulle plasseres, hva alkohol kostet og hva statsministeren fikk i lønn. De viktige sakene som jeg brant for det var ikke politikk, det var bare viktige saker. Ok – nå innser jeg virkelig hvor teit det høres ut. Men som 17 åring så levde jeg virkelig i min egen lille boble, og politikk hadde ikke noe i den verden å gjøre.

Vel, så feil kan man ta! Er du av de som mener du ikke bryr deg om politikk så har jeg noen spørsmål til deg: bryr du deg om at små barn ikke får barnehageplass? Synes du der er viktig å ha muligheten til å drive med fritidsaktiviteter? Setter du pris på at barna i landet vårt har krav på, og får gratis, grunnskole, og at vi har rett til å gå på videregående? Er du glad for at barn har gratis lege og tannlege, at voksne har egenandel hos legen, og at vi får gratis behandling på sykehus om vi trenger det? Synes du det er viktig at vi har sykepenger, sosialstønad, fødselspenger, uføretrygd osv? Er det viktig for deg at vi tar vare på naturen vår? Synes du alkoholen er alt for dyr? Ønsker du deg billigere bensin og diesel? Eller kanskje er det viktig for deg at vi ikke slipper inn så mange innvandrere?
Alle har et svar på disse spørsmålene, med andre ord så har alle meninger om det som har med politikk å gjøre – alt har noe med politikk å gjøre! Det overrasker meg hvor mange som ikke har stemt, og det overrasker meg at folk ikke gjør noe den dagen de faktisk kan være med å bestemme hvilke avgjørelser som skal tas. Etter min mening – har du ikke stemt, har du ikke rett til å klage på noe heller (med mindre du ikke er gammel nok til å stemme selvfølgelig!)

Over til det jeg egentlig skulle skrive. Jeg har jo sagt at jeg skulle stemme, noe jeg også gjorde i dag. Både i kirkevalg, fylkestings- og kommunevalg. Nettopp fordi jeg vil at de som jeg synes best kan representere mine meninger og svar på bla. disse spørsmålene skal stille sterkt! Det er vel ingen hemmelighet (og kan vel også leses godt utifra hvilke verv jeg tidligere har valgt å ta på meg) at jeg er en av de som liker den rød-grønne styremåten. Jeg har ingen planer om å gå nærmere inn på akkurat hvem jeg har stemt på så hele verden kan lese det. Men jeg er fornøyd med valget i min kommune. Og jeg er selvfølgelig også glad for at ungdommen har fått plass i kommunestyret, det er alltids behov for noen som ser ting med nye, kritiske øyne, og som ser ting fra et annet perspektiv.

Jeg har inntatt sofaen.

september 11, 2011 in Hverdagen

God kveld, kjære lesere! Vi har hatt en knall søndag. Mamma og Egil var her på dagstur, Egil bar ved som en helt, og mamma har tatt for seg blomster og busker i hagen vår, vannet, luket, klipt de til og fortalt meg hva alt er – ikke at jeg husker det nå da, men vi får ta det igjen til sommeren, for meg er alt kvister og blader nå.

Jeg har også brukt dagen på å lage masse middag, fruktmos og eplesaft til Ane. Så nå er fryseren full, vi slipper å nærmest kaste penger ut vinduet ved å kjøpe glass med mat til henne, og vi vet hva hun spiser. Hun har selvfølgelig fått smake! Middagen smakte godt, men det er jo litt mer klumper i den enn i den suppelignende ferdigmaten, så det var litt ekkel å spise. Men det er jo en vanesak, så det går nok litt bedre etterhvert. Fruktmosen fikk hun bare ei skje av, men den var tydeligvis veldig god. Mange velger jo å gi barna sine både juice og saft, og det forstår jeg ikke. Jeg har gjort det så enkelt som å ta vare på vannet jeg kokte eplene i, og det var også rågodt – og helt uten sukker eller andre tilsetningsstoffer!

Jeg har brukt deler av kvelden på å rydde litt, så nå har jeg tent lys i hele stua, funnet frem heklinga mi og er klar for en rolig kveld på sofaen.

Tidenes lengste dag!

september 7, 2011 in Hverdagen

Jeg har gått i mange uker å vært halv-dårlig. Og nå som vi endelig har kommet så langt her at jeg kan slappe av litt og nyte dagene sammen med Ane så skal jeg selvfølgelig bli elendig som bare det! Er det ikke typisk?

Jeg har feber, vondt i halsen, bihulebetennelse, og generelt vondt i hele kroppen. Hodet mitt er i ferd med å eksplodere, og jeg har mest lyst til å grave meg ned til det går over. Men kan jeg det? Nei. Kan jeg legge meg i senga å bli der hele dagen? Nei. Hvorfor ikke, tenker du kanskje? Svaret har tre bokstaver. Ane – hun trenger meg mer enn jeg trenger meg selv, nesten uansett hvor syk jeg er. Og det er hardt. Virkelig hardt. Og utrolig slitsomt, men de fantastiske smilene, latteren og livsgleden hennes lyser opp dagen. Gråten derrimot, den gjør at det kjennes ut som panna mi skal skytes ut når som helst. Men hun gråter heldigvis ikke så mye.

Det eneste jeg har lyst på er hvitløksbaguetter, og hvorfor har jeg ikke peiling på. Men jeg skulle iallefall steke det, hva tror du skjedde? Jo, det ble helt svarte.. Hurra.. Og enda bedre, Stian skal jobbe i hele dag, og i hele kveld, og i halve natt.. Kan dagen få værre forutsetninger?

(Takk for meg, jeg må bare klage litt en plass..)

Vår lille hjerteknuser…

september 3, 2011 in Hverdagen

.. er dypt savnet! Jeg har gruet meg litt for at hun skulle dra bort i helga (for de som ikke har fått det med seg så er hun på bytur hos tanta, onkelen og søskenbarna sine.) Men jeg vet at både jeg og hun har bare godt av det. Og for all del, jeg setter pris på å få litt tid til (og for) meg selv igjen – men hva skal jeg gjøre nå egentlig? Hva gjorde jeg før?

I går hadde jeg mye å gjøre, og på kvelden var min kjære pappa her å hjalp meg å henge opp hyller, speil, medisinskapet, noen knagger osv. Etter han dro satt jeg igang med ryddingen og sorteringen på scrapperommet. Mesteparten av dagen i dag har også gått med til det, men nå har jeg gått litt i stå. Det skal jo også være gjesterommet vårt, og da vil jeg at det skal være ryddig og organisert samtidig som det må være brukervennlig. Så nå har jeg surfet på nettsiden til Ikea, og funnet masse bokser og annet oppbevaringsutstyr. Med andre ord, det blir, det blir!

Nå som jeg ikke føler at jeg kommer noen vei der, og ettersom jeg hadde planer om å bli ferdig med det i dag, så stoppa liksom hele meg opp. Jeg klarte ikke å se hva jeg skulle gjøre – tiltross for at huset er fullt av esker, kasser, poser og sekker som skal ryddes på plass. Det endte med at jeg fant plassen min i sofaen. Og nå når jeg sitter her alene uten noen å snakke med eller noe å gjøre, så savner jeg Ane skikkelig! Jeg har lyst til å kjøre til Trondheim, vekke henne og gi henne en skikkelig klem. Jeg prøver å trøste meg med at jeg får møte henne i morgen, men det er ikke så lett.

Det eneste jeg tenker på er hvor godt det blir å se henne igjen, og hva i all verden jeg gjorde før hun ble født. Jeg er jo vant til at Stian jobber mye, det har han alltid gjort, så jeg har jo også tidligere tilbringt mange timer alene, men jeg kan ikke huske at jeg var så tiltaksløs som jeg er akkurat nå. Jeg kunne jo helt sikkert dratt på fest eller funnet på noe, men jeg har egentlig nok å gjøre og jeg har vel kanskje blitt litt grå å kjedelig i følge noen? Jeg ser iallefall ikke poenget med å drikke seg drita bare for å bli full, gjøre ting jeg ikke husker, eller angrer på, og ligge med hode under madrassen å vri meg i fyllesjuke-smerte dagen ettepå..

Nå innser jeg at dette ble et ekstremt rotete innlegg – tittelen er «Vår lille hjerteknuser…» og hva avslutter jeg med? Jo, å snakke om fylla.. Ikke bra! Men både huset, tankene og handlingene mine er litt rotete om dagen, da kan vel ikke forvente at bloggen og innleggene er super-organisert heller? Jeg skal prøve å motivere meg til å rydde litt igjen, jeg. Dere får ha en fin kveld!

Et lite livstegn.

september 1, 2011 in Hverdagen

Hei igjen! Vi har kommet oss godt inn i det nye huset. Det er riktignok fortsatt mye som gjenstår av utpakking, rydding osv, men vi er iallefall her, vi har fått opp alle møblene, og alle tingene våre er her. Ane storkoser seg, og det gjør Baileyz også – etter en operasjon og noen uker med restitusjon hos «mormor».

Akkurat nå tusler Stian rundt her å henger opp en 50″ tv og surround-anlegg på soverommet – sånn går det når tv-stua forsvinner. (Haha! Et luksusproblem?) Jeg ligger på senga å vindus-shopper gardiner, pynteputer og ting til rommet til Ane på nettet, vi har alle våre priorieringer..

Jeg orker egentlig ikke å skrive et langt og fornuftig innlegg akkurat nå, så dere får nøye dere med dette til i morgen. Det blir virkelig bra her, og jeg gleder meg til å vise dere hvordan vi får det etterhvert! Ane drar på sin første overnatting i morgen, og hun blir borte hele helga. Hun kommer nok til å storkose seg sammen med tante Karina, onkel Kristian, Nicolai og Live, men jeg synes uansett det blir veldig rart. Vi får se det positive i det, og det er at vi får gjort masse i helga, og at vi har mer tid til henne når hun kommer hjem igjen.

Hvem er du, og hva lurer du på?

juli 14, 2011 in Hverdagen

Bloggen min får flere og flere lesere, men svært få legger igjen spor etter seg. Jeg har intrykket av at folk flest er dårlige til å kommentere på blogger, og selv er jeg heller ikke flink nok. Men jeg prøver å ta meg selv i nakken, og nå har jeg tenkt å prøve å få dere til å gjøre det samme! Jeg vil gjerne at dere kan fortelle litt om hvem dere er.

Hva heter du? Hvor gammel er du? Hvor bor du? Hva holder du på med? Har du blogg? And so on..

Og i samme slengen vil jeg oppfordre dere til å stille spørsmål til meg. Om det kommer noen spørsmål til meg så kommer jeg til å samle de i ett innlegg, og publisere det på søndag.