«Mamma mi, datt. Pappa datt, nei..»

november 19, 2012 in Hverdagen

Vi har en trapp utenfor ytterdøra, den er av tre, og når den blir glatt er det uten tvil fort gjort å falle. Akkurat derfor får ikke Ane lov å gå selv når det er glatt. Det var det i dag, og hun som egentlig pleier å gå til bilen selv fikk beskjed om å vente, for mamman skulle bære henne ned.

Og hva tror dere mamman gjorde? Joda, seila ned hele forbaska trappa med både Ane og alle klærne som skulle til barnehagen i armene, og macbooken på ryggen. Jeg er ikke sikker på hvor mange trinn den trappa har, men utifra kulene jeg har i bakhodet kjennes det ut som det er iallefall fem. Det var så vondt at tårene spratt, og Ane ble livredd. Hun gråt, så på meg og sa «mamma mi.. MAMMA MII!» Når hun forsto at det ikke var farlig, og fikk roet seg ned sa hun: «Mamma mi datt. Pappa datt, nei..»

Jeg ringte Stian så han kunne komme å levere henne i barnehagen, før jeg prøvde å dra på jobb. Jeg forsto relativt fort at dette ikke var dagen for det, og dro innom legevakta på tur hjem. Legen insisterte på sykemelding, jeg nekta, og etter å ha lovet å holde meg på sofaen til jeg kjenner at jeg er helt bra så fikk jeg gå ut døra igjen.

Det er gørr kjedelig. Jeg har tusen ting jeg skulle gjort, men så ligger jeg altså på sofaen. Hodet mitt kjennes ut som det skal sprekke når som helst, nakken min har bestemt seg for å gjøre vondt bare jeg blunker, og ryggen min verker mer enn noen gang. Drittmandag og dritt-trapp!

 

I høstmørket.

november 16, 2012 in Hverdagen

Jeg er egentlig et sommermenneske, men noen ganger liker jeg høsten. Det er de kveldene det brenner godt i ovnen, stearinlysene sender et herlig lys og en fantastisk stemning rundt i rommet, og man kan høre at det regner og blåser ute. Det eneste som mangler er at jeg burde vært skikkelig glad i te eller kakao, men i mitt glass er det somregel pepsi max. Iallefall i skrivende stund.

Jeg har etter en alt for lang pause funnet frem strikkepinnene igjen, håndarbeid er for meg en aktivitet som står på planen når det er mørkt ute. Denne gangen er det for å få ferdig en julegave, men jeg kjenner at stikkelysten sniker seg litt tilbake mens jeg holder på, så kanskje er det på tide å finne frem noen uferdige prosjekter når jeg er ferdig med dette? Jeg er veldig spent på resultatet, og håper fargevalget blir bra!

Noen stikkere som leser bloggen min og vil legge igjen et spor? Jeg er stadig på jakt etter inspirasjon på den fronten også. Ha en fin fredagskveld alle sammen.

All I want for christmas – 2012

oktober 28, 2012 in Ønskelister

1, 2, og 3. Fifty shades of gray serien, bok nr en måtte jeg bare kjøpe i går. 4. I boks – matpakkebok. 5. Marius strikkebok. 6. Natascha Kampusch. Alle disse kan bla. kjøpes hos cdon.com.

 

7. Brødfjøl. 8. Brødboks. 9. Fonduesett. 10. Oppbevaringsboks. 11. Fuglemater. 12. Oppbev. hårstrikk. 13. Oppbev. stearinlys.

 

14. Lanterne. 15. &-tegn. 16. Vase/lysestake. 17. Skål. 18. Lanterne med stjerner. 19. Glasslykt. 20. Krok. 21. Rammer. 22. Blomsterpotte. 23. Fuglehus. 24. Oppskrift på kjærlighet – tavle. 25. Oppbev. blader. 26. Pelspute. 27. Skilt til vaskerommet. 28. Pute med små stjerner. 29. Pute med tre stjerner. 30. Hjortehode. 31. Smykketre. 32. Lyslykt. 33. Familietre-ramme. 34. Lyslykt – velkommen.

 

Og sist men ikke minst, Janome Easy Jeans – min største drøm for tiden!

Ønskeliste til prinsesserommet.

oktober 3, 2012 in Prinsesserommet, Ønskelister

Det nærmer seg jo jul, og mange har allerede spurt hva vi ønsker oss. Hodet mitt har vært fyllt med alt mulig annet, men her er noen ting jeg med tiden har samlet på pinterest. Planen er at rommet til Ane skal pusses opp i løpet av vinteren, og hva passer vel da bedre enn å ønske ting som kunne passet der? Det kommer lister med flere ting etterhvert, men for de som vil starte shoppingen nå så er denne kanskje til hjelp?

1. Alfabetplakat 2. Veggord – Kardemommeloven (hvit) 3. Veggord – Stjerner (lilla og lavendel) 4. Kroneknagg (gjerne 2 stk) 5. Veggord – Sov søtt lille venn (liten, grå) 6. Bildehylle med stjerner

7. Stjernepynt (gjerne en av hver str) 8. Knotter til kommoden 9. Lekekjøkken – dette er planen at vi skal kjøpe, men Stian fikk ikke vite det før nå, så vi får se! 10. Tallerkenhylle fra Oliver Furniture 11. Kommode 12. Lysekrone 13. Matstol til dukker 14. Sengesett til juniordyne 15. Sengesett til juniordyne

Dette monogrammet har jeg også forelsket meg i. Med navn i lilla og monogram i lavendel. Selges her!

Hjørnetenner i sikte.

oktober 2, 2012 in 18-24 mnd

Snuppa vår er slapp og sliten, febersyk og sutrete. Hjørnetennene er bokstavlig talt rett rundt hjørnet, og det plager henne skikkelig. Hun har aldri reagert så voldsomt på tannfrembrudd før. Og det gjør vondt i mammahjertet mitt. Det er grusomt når hun sitter våken i senga si, kokende varm og gråter den såreste gråten som finnes, når ingenting hjelper. Det er godt med selskap, og tåteflaska er i hyppig bruk igjen. Det virker som hun syns det er godt å tygge, med det som er igjen av gommer over tennene som er på tur opp, på tuten på ei flaske med iskaldt vann.

I natt sov hun i senga vår. Eller, gråt i senga vår. Som vanlig ble ikke Stian spesielt våken av det, og jeg hadde hendene fulle med å trøste henne og holde meg fast i nattbordet så jeg ikke falt i gulvet, ikke mye søvn med andre ord. Skulle virkelig ønske jeg hadde sovehjertet til den mannen, og den samme evnen til å ta nesten hele senga, og beholde den natta igjennom!

I ettermiddag har hun vært i kjempeform. Lest bøker, kosa med hunden, snakka med søskenbarnet og tanta si på facetime, dansa og ledd masse. Helt til hun ble sliten, sa «datta, bei-is» og satte kursen mot senga si. Etter noen timer våkna hun igjen, og ville sove i mamma og pappa sin seng, hun la seg godt til rette og tok på seg et teppe (som dere kan se på bildet). Og det var ikke spesielt populært å måtte gå i sin egen seng igjen, men i natt skal jeg iallefall prøve å få meg litt søvn. Og hun sover også best i sin egen seng. Vi satser på at denne natta blir bedre enn den forrige, og at hun er fit for fight med nye tenner i morgen tidlig!

18 måneder.

september 19, 2012 in 18-24 mnd

I dag er det 18 måneder siden Ane ble født. Det er helt rart. Da var hun liten, helt uskyldig og fullstendig avhengig av oss for å klare seg. Nå løper hun rundt her hver eneste dag, snakker som en foss (dog mye uforståelig), river hus, stjeler kjeks fra kjøkkenet, og gjør alt for at folk skal le av henne. Hun har blitt en skikkelig villstyring av en klovn, men selvfølgelig verdens herligste!

Hun er uten tvil det mennesket i verden som betyr mer enn noe annet for meg. Dette med morsfølelse tror jeg er noe man virkelig ikke kan klare å forstå før man sitter der med ett nyfødt menneske som er ditt ansvar. Livet får liksom plutselig en mening! Det er utfordrende og slitsomt også, og jeg er den første til å innrømme at enkelte dager har jeg mest lyst til å levere henne hos nabo’n og si: «Her! Vær så god, nå kan du låne henne litt, du!» – iallefall i den fasen hun er i nå. Men så tvinner hun meg rundt lillefingeren med å stryke meg over kinnet og gi meg en kos, vise meg noe nytt hun har lært, eller enkelt og greit sjarmere meg i senk med de nydelige blå øynene sine.

Det er fantastisk å se en baby bli til et barn, personligheten og meningene kommer frem mer og mer for hver dag som går. Ane har liksom gått fra å være en liten bylt med kjøtt, blod, puls og skrikelyder til å bli ei jente. Hun er ei veldig bestemt ei også. Går ikke ting hennes vei så blir det bråk. Får hun ikke kjeks før middagen så går hun bananas, tar jeg tallerkenen hennes før hun selv mener at hun er ferdig eller hun syns den er tom så blir hun gal, og om hun vil hoppe på trampolina så skal hun det. Det er vel bare sånn vi jenter er, er det ikke?

Nå som hun har blitt såpass stor så forstår hun veldig mye, det er svært få ting hun ikke forstår om vi sier hun må gjøre noe. Hun forstår sammenhengen i det meste, og når hun plutselig her en dag satt med isen sin, så strengt på hunden som sto under stolen å så på henne, og sa: «NÆI, BEI-IS!» (oversatt: Nei, Baileyz) måtte jeg le. Hun kan da vel neppe ha det fra meg, eller?

Hun vil helst gjøre alt selv. Kle på seg, spise, pusse tenner, vaske seg, slå på lyset. You name it, denne jenta skal ikke ha hjelp til noe, med mindre hun ber om det! Det er veldig positivt, og hun får stortsett prøve alt, og styre litt med det. Det må jo liksom til for at hun skal lære ting, problemet er bare at jeg får ikke ta av henne den buksa hun bruker som lue og pakke beina hennes inni den. Så om vi skal være effektive kan dette fort bli en utfordring.

Grensetesting er også noe hun har blitt veldig god på. Hun ser på meg en et skikkelig lurt smil, før hun snur vannskåla til hunden opp neg på kjøkkengulvet. Og om jeg sier nei så gjør hun det en gang til. Hun er liksom ikke i tvil om at det ikke er lov, hun vet det, veldig godt. Og om jeg bruker en litt strengere tone så ler hun av meg – høyt! Jeg prøver å forklare henne på en skikkelig måte hvorfor ting ikke er lov, men hun bryr seg ikke så hardt om det. Avledning funker veldig skjelden nå om dagen, så det hender jeg river meg i håret og priser meg lykkelig for at hun trenger mye søvn og legger seg tidlig. Spesielt de dagene der hun bruker all sin tid på å prøve å sette seg på hunden, som er halvparten av hennes kroppsvekt. Da gjelder det å ha øyne i nakken så ikke hunden brekker ryggen eller Ane blir bitering.

Det å være mamma er både spennende, morsomt, utfordrende og frustrerende. Men jeg liker det!

Som fluen på veggen.

september 3, 2012 in 12-18 mnd

Ane har blitt veldig flink til å underholde seg selv i det siste. Bare når hun vil riktignok, men det er uansett herlig. Her om dagen var hun alene på rommet sitt mens jeg rydda litt rundt i huset, og når jeg titta inn til henne var dette synet som møtte meg:

Ofte trenger hun hjelp til å komme i gang med lekingen, og denne dagen hadde vi lagt ned dukkene i vugga og sakt god natt til dem før jeg gikk ut og lot henne leke alene – vel, dukkene fikk ligge på gulvet, dette var hennes plass!

Jeg spurte henne om ikke dukkene også skulle få ligge i senga, og hun tok dem opp. Jeg plasserte meg stille på gulvet ved døra hennes for å observere leken uten å være så alt for forstyrrende for henne.

Dukkene fikk komme opp i vugga igjen, og ble fikk selvfølgelig noe å drikke!

Dukkevogna måtte trilles litt, men det eneste som fikk ligge oppi var et lurvete pledd!

De fleste småbarnsforeldre kjenner seg nok igjen i «klarer selv!» eller som Ane sier om hun ikke vil ha hjelp «NEI! Æ!»

Og til slutt måtte hun slappe av litt igjen!

Det er virkelig på dager som dette, der jeg har tid til å bare sette meg i en krok å observere henne at det går opp for meg at hun holder på å bli stor. Hun er ikke totalt avhengig av meg lenger, hun klarer mye selv, og ikke minst så forstår hun veldig mye! Hverdagen består av alt for få slike øyeblikk..

Bakemester Harepus.

september 1, 2012 in Hverdagen

Jess, det er meg! Jeg gjør noe rart med alt jeg lager for tiden. Når jeg skulle lage makroner fant jeg ikke mandelmel i butikken, og bestemte meg for å lage det selv, men resultatet ble jo også derfor så som så. Og dere har kanskje hørt om da jeg skulle lage kake i sommer, og glemte å putte vispen på kjøkkenmaskina nedi kremen igjen før jeg slo den på? Vel, jeg trenger vel ikke å si mer enn at jeg måtte vaske hele kjøkkenet etterpå! Og når jeg til slutt skulle ha det som var igjen av krem oppå oreokaka så sto jeg å så på en hjort på jordet nedenfor huset samtidig, og klarte å klaske kremen i ei stekepanne som sto rett ved kaka. Jadda!

Og hva har jeg gjort i dag, lurer du kanskje på? Jeg har bakt boller. Med en kjøkkenassistent på 1,5 år. Og da må ting skje litt fortere enn hva som er lurt. Og når jeg skulle varme opp melka begynte den å fosskoke. Jeg vaska stekeplata og plasserte melka til avkjøling. Når den var ferdig avkjølt (trodde jeg), tømte jeg den over i bollen til kjøkkenmaskina og tilsatte resten. Etter en liten stund var deigen glovarm. Jeg hadde jo bare kjent på melka øverst i kasserollen, og den lenger ned var jo selvfølgelig fortsatt kald.

Jeg ga bollene et forsøk i stekeovnen, men restultatet var fatalt, og de gikk rett i søpla, før jeg tok Ane under arma og dro på nærmeste butikk for å kjøpe en ferdigpakke med boller som jeg vet smaker godt. Og når jeg tenkte å sette dem til heving gløtta jeg en gang på posen, det lyste det 2 pakker gjær mot meg, og jeg hadde brukt en. Jeg blanda den siste i en liten slump med lunka vann og rørte det sammen med resten før jeg hadde oppi ei spiseskje med mel. Nå håper jeg bare på det beste, og blir det dårlig så legger jeg bakerkarrieren min på hylla!

Jeg gjør et tappert forsøk på å avslutte innlegget med noe som gjør meg glad: jeg har kjøpt en ny plante, er den ikke søt?

Ane blogger: Når mamma er for opptatt til å gjøre det selv…

august 25, 2012 in Ane blogger

Hei, og takk for sist! Jeg forstår veldig godt om dere blir lei av å vente på at mamma skal blogge. Mange har sikkert gitt opp å vente på det også. Men hun har vært så opptatt og sliten den siste tiden. Jeg er glad sommeren er over, da er det skikkelige travle tider på jobben hennes skjønner dere, men nå har hun endelig litt mer energi til å bli med meg på trampolina, ut å farte eller på besøk til noen etter hun henter meg i barnehagen. Jeg vet at hun har vondt i noe hun kaller samvittigheten sin for at hun har vært så sliten, men nå er mamma’n min tilbake igjen, og jeg har nesten glemt den gangen hun sovna på gulvet mens jeg mata dukkene mine. Hun våkna fort da, jeg syns det var upassende å sove der, så jeg klaska henne i hodet med vannflaska mi.

I dag har vi hatt en skikkelig kosedag her hjemme. Pappa måtte på jobb da, så vi ble med han å spiste frokost på hotellet. Mamma smører alltid en brødskive til meg når vi spiser der, men det får jeg jo hjemme og i barnehagen hver eneste dag, så den tar jeg bare noen tygger av for å være snill. Men jeg får pølser, druer og agurk også, og det er virkelig hotellfrokost det skal jeg si dere!

Etter frokosten henta vi noen pakker på posten. Mamma hadde kjøpt to fine kjoler til meg på noe hun kaller ebay, visstnok fantastiske greier, og hun har blitt helt gal etter det. Håper ikke det smitter, for det blir ganske dyrt sier hun, og jeg vil spare pengene mine til jeg blir stor. Da kan jeg jo kjøpe meg traktor – det er nemlig den store favoritten min for tiden! Når vi dro fra barnehagen på fredag kjørte det en traktor forbi, jeg ropte «too-tooor» og prøvde å løpe etter den. Men mamma er for kjapp for meg enda, så hun tok meg og satte meg i bilen istedet..

Jeg elsker å bade, jeg sier «æ badja!», men jeg får somregel ikke lov. Mamma sier at det ikke går an å bade i bilen, på butikken eller i barnehagen. Og når vi kommer hjem må jeg legge meg nesten med en gang etter vi har spist, for da er jeg så trøtt at jeg legger meg på gulvet, og det er ikke noe jeg pleier å gjøre akkurat! Men i dag fikk jeg bade. Lenge! Jeg kosa meg. Mamma satt på krakken min og så på. Og jeg hadde igjen dørene til dusjkabinettet mange ganger, sånn at jeg kunne åpne igjen å si at «æ badja!». Men plutselig fikk jeg luft i magen, og det ble masse bobler i badevannet mitt, og rett etterpå fløyt det rundt med blåbær! Jeg var i himmelen! Jeg sa «NAM!» og mamma sa «nei, æsj!» også tok hun meg ut. Gledesdreper!

Men nå må jeg legge meg, og mamma skal bake makroner og pikekyss. Hun sier at hun skal legge ut oppskriften sin om den blir god, hun har nemlig aldri gjort det før. Ettersom det er lenge siden dere har sett meg kan dere få se hvordan jeg posa med «æppe»-biten min i dag! Sov godt, nattranglere!

 

Vann over hodet.

juli 30, 2012 in Hverdagen

Det finns ikke noen ord i verden som kan beskrive følelsene mine bedre enn tittelen på dette innlegget. Jeg har enkelt og greit tatt meg vann over hodet. Det å være småbarnsmor er ingen spøk, ikke det å være husmor heller, og iallefall ikke å være daglig leder. Slå det sammen så har du meg. Og hva er jeg? Jo, dødsklar!

Jeg hadde ti tusen planer når sjefen min gikk ut i permisjon. Jeg skulle lage permer, systemer, lister og gud-vet-hva. Jeg skulle finne mitt egen måte å organisere ting på, og det skulle funke. Og de rette folka skulle være med. 5 damer funka det ikke for, men jeg har inntrykket av at vi 5 som sitter igjen (les: løper rundt) er relativt fornøyde. Hadde døgnet bare hatt flere timer, og jeg mer energi så hadde det vært perfekt. Men nå, snart 4 måneder senere, så er forstsatt ikke alle permene fullstendige, de inneholder ikke alt jeg vil de skal inneholde, og alle systemene mine? Vel, jeg lurer på om det er bare jeg som forstår mange av dem. Men jeg skal ha for at jeg i allefall prøver. Jeg liker å tro at jeg er en sånn type leder som jeg selv kunne tenkt meg å hatt, men om det stemmer vet jeg ikke. Jeg er åpen for forslag, og for samarbeid. Men det er ikke alltid like lett.

Jeg har blitt kjent med en side av meg selv som jeg ikke viste at fantes i så stor grad. Jeg har blitt en systemfreak. Alt må ha sin faste plass, alt må rulleres når varene kommer. Til og med serviettene, hvorfor? Jeg aner ikke, bare en tvangstanke jeg har. Og alt må merkes, jeg føler jeg har løpt rundt med dymoen i 4 måneder, jeg. Men det blir iallefall oversiktig av det da, om ikke annet.

Det er ingen tvil om at leverandørene enten elsker eller hater meg. Jeg skal ha det på min måte, ingen får komme å sette ifra seg varer jeg ikke har bedd om å få, ikke så mye som en lyspære skal inn i min varebeholdning uten at jeg har bestilt den. De som har vært vant til å selv bestemme hva vi skal ha og ikke, de river seg i håret, og får huden full om de ikke hører etter. Og de som gjør det som jeg vil, de syns nok jeg er kjempehyggelig. For jeg kan faktisk være det også!

Kundene er stort sett fornøyde, de smiler og liker mange av forandringene. Noen insisterer til og med på å betale for påfyllet sitt, selv om det er gratis, og at vi nettopp har satt opp prisene. De liker de nye rettene på menyen, og kommenterer støtt og stadig at det ser ut som vi har det gøy på jobb. Det liker vi! Blide ansatte gir blide kunder. Liker jeg iallefall å tro…