Pannelugg.

april 3, 2013 in 2-3 år

PanneluggPappan i huset har lenge ment at vi må klippe håret til Ane. Jeg var egentlig ikke enig. Jeg syns hun var kjempesøt når hun endelig fikk nok hår til å kunne bruke spenner og strikk, men etter jeg begynte å jobbe frokostvakt så jeg ikke er her når hun steller seg før barnehagen, har jeg mange ganger hentet henne i barnehagen med masse hår i ansiktet. Og nå jobber hun virkelig med å bli selvstendig, hun skal gjøre og bestemme alt selv. Så vil hun ikke ha strikk i håret, ja, så vil hun ikke det. Jeg syns virkelig ikke at håret skal være noe som irriterer henne, og eventuelt hemmer henne på noen som helst måte. Hun er jo bare 2 år, og lek og utvikling kommer lenge før forfengelighet.

Når vi var godt i gang med å klippe negler i kveld spurte jeg om hun hadde lyst til at jeg skulle klippe håret hennes, og det ville hun. Jeg var mildt sakt veldig spent på om jeg ville bli nødt til å sende henne i barnehagen med en halvklipt lugg i morgen, men hun satt relativt stille mens hun så på seg selv i speilet. Og hørte faktisk etter de gangene jeg måtte be henne sitte i ro, eller se på meg. Selv syns jeg ikke det ble så aller verst ettersom hårklipping ikke akkurat er mitt fagfelt, og selv sa hun «Ane fiin!» når vi var ferdig. Hva syns dere?